Fuck it!!

Og akkurat nå følte jeg at livet gikk litt imot meg!! Akkurat nå trengte jeg å koble ut og egentlig bare kunne gå hjem å si “jeg har en dårlig dag!” Bare gå hjem å legge seg å våkne til en bedre dag..

Time out

Nå sitter jeg her og ser dagen gryr, lysningen er på vei, og jeg har lyst å legge meg. Jeg er ikke trøtt, men har rota det litt til for meg selv, fordi jeg skal rekke så mye og ikke tenker det ordentlig igjennom, så nå jeg jeg brød som er ferdig hevet, men ovnen er igang og ikke klar før om 15 min, og bløddeigen var alt for stor og kanelsneglene blei drittsvære, fordi jeg ikke helt har kontroll når der er for mye deig. Jeg skulle bare delt den dumme deigen i 2, men jeg skal klare det- i hode mitt går det bra, men så går det jo til helvete i virkeligheten!!
Så noen gange har jeg en sånn natt og jeg kan ikke gå hjem.
Jeg kan ikke si “Fuck it!! If You have a bad day, go home. Go home and sleep and try again tomorrow!”
Det er en indisk guru som er ganske kul å høre på og jeg ler egentlig litt når jeg høre ham si det, men det er helt sant, noen gange er det best å bare resette seg, for å få det til.
Kanelsneglene gikk ikke helt til helvete da, og de skal stekes i form, så de bliver gode på smak uansett.

En ny frihets epoke

Når vi nå snakker om disse barna om om at de bliver store og vi ikke klare å følge med lengre, for de lever sine egne liv og tar sine egne selvstendige beslutninger og ikke alltid spør oss om råd lengre, så har det faktisk også en solside.

Friheten!!

 

En ny epoke i voksenlivet som heter frihet, en frihet vi ikke har hat siden den første graviditet. En frihet vi ga opp da vi holdt første skrikende unge i armene og viste at man vil gå igjennom ild og vann for den lille skapningen.
Nå kan jeg faktisk ta litt av friheten tilbake, for de er ikke så avhengige lengre og de dauer ikke foran brødboksen.


Jeg kan dra med venner på en forestilling, gå ut å spise, ta en tur når jeg har lyst, så lenge de vet hvor jeg er og når jeg kommer hjem.Jeg liker denne epoken i livet, for jeg kan stadig leve. Jeg har ikke blitt for gammel til å leve, eller blitt redd for å leve, hellere tvert imot, elsker jeg å leve.
Leve og stadig være tilgjengelig når de trenger meg.

Å leve kan være så simpelt som å nyte morgenkaffen på verandaen eller ta et glass vin i sola.


Jeg kunne ikke ha hat denne jobben på båt hvis de hadde vært mindre heller. Ikke for min egen del engang, men nå som selvstendigheten har kommet snikende fungerer det veldig bra å ha en jobb som krever en del mer, men som også gir større frihet.

Hvor flyr tiden….?

En uke er unnagjort. En uke går så fort og siste uken kommer til å gå enda fortere, for nå lader vi opp til pinsehelgen og den bliver hektisk.


De ukene som flyver avgårde, hvor bliver de av? Hvor bliver tiden av, hvor bliver livet av? Det er lutt skummelt å tenke på den tiden som flyver fortere end man kan følge med, for det betyr også at livet flyr….. bliver jeg like fort gammel som tiden flyr? Jeg misliker den tanken…. egentlig klare jeg ikke å tenke den tanken uten å tenke at det angår ikke meg! Jeg vil ikke bli gammel, ihvertfald ikke så fort som tiden flyr.
Jeg føler meg ikke gammel. Vel…. noengange kan jeg kjenne på at jeg ikke orker å feste flere dager på rad lengre, jeg kan kjenne st jeg elsker å legge meg tidlig og at det ikke er så stress at noe skal skje hele tiden. Er det å bli gammel? Eller er jeg bare blitt voksen? Vokst av meg rastløsheten kanskje, men jeg er ikke gammel.
I hode mitt er jeg stadig ung – kanskje litt for ung noengange, men det er tankene som ikke følger med kroppen – eller er det kroppen som ikke følger tankene? og kroppen er faktisk ikke så ille heller til å ha noen år på baken, men tiden har satt sitt preg på den å, den tiden som flyr alt for fort, tiden som tar fra oss livet til slutt.
Men det er lenge til!! For tiden er her og nå og den skal brukes til å få det beste ut av livet.

bildene er fra samme plass med noen dagers mellomrom. Det man ser forandres også med tiden etter vind og vær og humør. Alt er en refleksjon av tiden som flyr og hvordan man velger å følge den.

Sin mors datter.

Og hvilken nydelig datter jeg har. Jeg har 2 nydelige døtre og en superkjekk gutt, men akkurat nå er det eldsten det handler om, og hvor like vi er i sinn.

Vi er veldig like i utseende også, som stadig bliver påpekt, men det som mange gange møter meg i døren når jeg snakker til hende, eller hun til meg –  er meg selv!

 

Vi er veldig tette og veldig like på mange punkter. Vi har samme temperament og samme korte lunte når det gjelder tålmodighet, så når jeg har vært hjemme i 10 dager og vi har vært sammen hver dag, begynner vi å gå hverandre litt på nervene. Lunta er kort og vi hakker på hverandre som et gammelt ektepar. Hun retter på meg og jeg retter på henne og vi bliver begge like irriterte på hverandre over det, men likevel klare vi ikke å la vær!!

Så når vi sitter ute på verandaen og koser oss i sola med et glass og hun kommer ut for å skravle litt og jeg sier noe om at de ungdommene flyr ut hele tiden, parerer hun med å si  “Men mamma, nå har vi vært sammen hver dag i 2 uker og da må jeg finne på noe annet, for når det har gått så lang tid irriterer vi bare hverandre og det er ikke bra for noen!”
Akkurat da er det ikke så fint å høre, fra sin datter på 16 år, men det er helt sant og hun er ikke redd for å si det, fordi det er en kjensgjerning at vi trenger litt pusterom fra hverandre også, fordi vi gir så mye når vi er sammen.

Jeg prøver å glatte litt over min datters uttalelse over for gjestene, men hun sier det hun mener – akkurat som mammaen sin, og vi vet at vi har en dyp kjærlighet, som trenger pusterom engang iblandt.
Når man er så like og har lyst å være sammen hele tiden, men vet at det kommer til å gå på nervene løs over tid, så er det faktisk bra å ha denne jobben hvor jeg er av gårde i 14 dager – av gårde å fornyr kjærligheten som skal gis de 14 dager jeg er hjemme, av gårde så vi kan kjenne på savnet, som er der så fort vi er fra hverandre, men som bliver kvalt  litt av småirritasjoner når vi har vært sammen en stund.

 

Bilde fra Instagram konto

Min datter er voksen nokk til å tørre å sette ord på følelsene sine og noen gange må jeg svelge en kamel eller 2, fordi jeg vet hvor det kommer fra, både likefremheten og måten hun sier ting på.
Hun er sin mors datter❤️

Rusk og rask

Nå er det noen dager siden jeg har fått lagt inn noe her, for nettet herute er litt utilregnelig så det er ikke alltid jeg kommer meg på.
Det har vært noen lange netter, men her er nokk å gjøre, så tiden går som vanlig fort og snart er en uke unnagjort.

Jeg jobber litt med surdeig og lager et surdeigsbrød som bliver ganske så bra. Det tar litt lengre tid og krever litt mere end vanlig brød, da den må ligge lenge, helst et døgn for å modne ordentlig. Surdeigsbrød er uten gjær og hever seg av modningen i stekeovnen. Det er ganske gøy å gjøre sånne ting, da man aldri vet helt hvordan brødet blir, da det er et eget levende individ man har med å gjøre.

Jeg prøver stadig å trene hver dag. Løping, roing og litt mage. Jeg tvinger meg igrunn til det, for når jeg først har treningsrom tilgjengelig er det dumt å ikke bruke det.

Og solen min da!! Jeg MÅ ut å varme meg i solen så fort jeg har sjansen. Idag regner det, så bliver innedag.
Dette blei litt rusk og rask, men det skal der også være plass til engang iblandt.
Ha en fin dag dere.

En liten solfylt krok på toppen.

Helt på toppen

Jeg trenger sol!! Mye sol. Det er min beste energikilde, det er sola jeg gir mine bekymringer til, det er sola som er min sjelevenn, som gir meg styrke og trøst. Det beste jeg vet er å finne en solfylt krok, hvor jeg kan sitte usjenert og med ansiktet mot sola, kjenne varmen som kommer fra strålene og bare ta inn all den energien jeg orker.
Akkurat nå er den lille kroken helt på toppen av skipet, hvor crewet skal ha solsenger tilgjengelig på sommeren, men de fant jeg ikke, så det får holde med en sliten hagestol som er surret fast med tau for ikke å blåse over bord

Når man er på toppen, er man på toppen uansett hvilke stol man sitter i.
Kjenner jeg trenger litt ekstra energi idag, for det er hektisk og når jobbedagen er 12 timer i strekk og man likevel får vite at man må jobbe hardere, trenger man all den energi man kan få.

Hjemmesnekring og selvfølelse

DIY

Okay, jeg prøver å gjøre ting selv for å ikke bruke mye penge på unødvendige ting. Så nå lager jeg nettlokk av lokket til trekasser jeg fikk fra en lokal bedrift, fikk med meg 2 stykker før resten var borte, og de er på størrelse med en pallekarn og ganske høye. Så lokket til den ene som jeg planter i, skal beskytte mot rådyrene som spiser opp alt den kan komme til.
Jeg fikk en ide om å ta vekk plankene inni og bare la ramma være, å så trekke over hønsenetting, som jeg fikk av en av naboene mine, som skulle kvitte seg med det. Så det gjorde jeg altså. Sagde og hamret og bannet litt, og så blei det et ganske brukbart lokk, som gir plantene sol, men holder rådyrene unna, ut av det.

Ser ganske hjemmesnekret ut og jeg skjønte etterhvert at de 2 plankene på endene ville bli ødelagt hvis jeg bare dro av plankene, så sagde av og lot endestykkene sitte igjen. Bliver sikkert litt mere holdbart da også.
Da er brekkbønner, spinat og squash i sikkerhet mens jeg er borte og det er så utrolig deilig følelse å gjøre ting selv.

Plante sesongen er igang

Plutselig kom uka hvor jeg må dra på sjøen igjen, på selveste 17. Mai. Ingen kort uke med helligdager elle inneklemt fridag.
Det bliver alltid litt stress de siste dagene med alt jeg har lyst å rekke før jeg dra, og nå blei det jo endelig vær til å plante ut alle de håpefulle grønnsakene jeg har prøvd å gro frem i utestua.

har fått satt nye jordbær, som jeg fikk på plantebytte her på øya. Jeg har en jordbær”hage” oppe bak huset, men de ser litt stusslige ut, og man skal vist helst bytte ut plantene og bytte plass på de etter noen år, og siden jeg har bodd her i 3 og jordbærplantene stod her da, har de nok gjort sitt….. selvom jeg husker vi hadde jordbær hjemme som barn, og de stod nå samme plass hvert år, men mamma var nok litt flinkere med hage end meg så😅

 

 

Sporadisk drivhus

Jeg har ikke noe drivhus enda, så fikk tak i et vindue som en nabo ga bort. Står opp til husveggen der sola er på hele dagen, tror det skal gå bra, siden der er åpent i sidene. De store tomatplanter fikk jeg også på plantebytte, siden mine (som er de små foran) ikke har kommet så langt enda. Jeg lar de nå stå og ser hva som har skjedd når jeg kommer hjem igjen.

Kompost fanrikk

det har jeg aldri gjort før, det må jeg prøve. Å lage egen kompost av matavfall og bokashi er litt spennende og vist nokk den beste og billigste næringen man kan få tak i ( bortsett fra å gå til bonden og plukke kubæsj og hestedritt)  nå må det bare stå å godgjøre seg her en stund.
Joda, det skjer nå litt, men tiden strekker ikke helt til, og så må jeg alliere meg med naboer for å fa vannet når jeg er borte, så dette er litt logistikk.

Teenage livet er ikke en dans på roser

Jeg har 3 av de…. 3 helt ulike, 3 ganske like, 3 unike teenagere, som alle har sine ting å slite med.
Denne morgen(altså på torsdagen, for plutselig var her så mye på gang at jeg ikke rakk å skrive innlegget ferdig😱) er det minsten som ikke orker å gå på skole for hun er så sliten og de skal på tur til Damane og det er hun ikke i humør til idag. Jeg prøver å oppmuntrer med frokost servert på sengen, pakke niste med litt ekstra godt, dille og dulle, som en mamma nå gjør🤷‍♀️

Uten held kan du nokk forstå, så da gikk mor over til moralpreken isteden og prøvde og overbevise ved å fortelle at livet ikke alltid er bare gøy, mange gange må man gjøre ting selvom man ikke har lyst og skole er det samme som jobb, man kan ikke bare skippe skole fordi man er sliten!!

Til slutt klarte hun å komme seg opp av senge og bli klar til å gå, akkurat tids nokk til at vi faktisk kunne ha rekt ferja, men da kom tårene og alt var bare slitsomt og falt så mamma overga seg!!
Jeg husker selv hvordan det var å være teenager og selvom jeg levde veldig kontrollert og “skjermet” fra det meste som kunne utfalle i folkesnakk og ikke hadde et veldig sosialt utsvevende liv uten om skolen, så jeg elsket å gå på skolen, for da kunne jeg være med noen, var livet ikke en dans på roser dengang heller.

Teenager

Nå har vi kommet til søndag allerede og livet er stadig ikke en dans på roser og spesiellt ikke når mamma bommer på ferjetidene og hun kommer for seint til en bursdag 😳

Vi misser stadig den ferja fordi jeg får sett på avgang fra Brevik isteden for Sandøya, eller at den ikke går noen av avgangene fordi det er helg, men det er litt av sjarmen ved å bo på en øy…. det er jeg den eneste i huset som mener da.

 

 

 

Lopper i blodet

Jeg har litt sånn lopper i blodet

Her er jobbeplassen min, når jeg ikke er på båten, en av jobbeplassene mine da….jeg kan lissom ikke sitte hjemme å glo, selvom jeg absolutt ikke hadde trengt å glo, men har masse å gjøre. Alt det masse å gjøre trenger finansering da, og å være enslig huseier er ikke like lett økonomisk, derfor jobber jeg flere jobber.
Denne uken er jeg bakeren på det nye innstedet Banken på Heistad. Jeg har satt sammen en konseptuke hvor vi har forskjellige  ting hver dag. Mandag var det hjemmmebakt brød, igår lunsjbuffé, idag slapp jeg billig unna med bare skoleboller, men fikk laget pavlovabunde til helgens og 17. Mai kakefesten. Imorgen er det masse gjærbakst og fredag baker jeg loff og rundstykker til helgen. Denne jobben er jo egentlig lidenskapen min. Et lite sted som vil bli kjent for det hjemmelagde, det unike, det smaksrike og ikke minst den servisen som man ikke får så mange plasser lengre.

Nybakt

Det er egentlig sånn kosejobb, som jeg kan bestemme litt over selv, så om jeg skal noe, kan jeg styre tiden etter det og det er ikke en jobb med mye inntekt, men nokk til at det ikke bliver et ork og så får jeg masse påfyll av gode vibber og jenter som er lette å jobbe med.