Turist i Bergen

Etter en stressende morgen, hvor det som kunne gå galt, gikk galt, var det deilig å kunne ta en dusj og tusle ut på turist tur i Bergen.

Bergen er vakker med de brusteinsbelagte gatene og bratte bakker med huse tett i tett og parker med statuer av Henrik Ibsen, Bjørnstein Bjørnsen ….. ( blei plutselig i tvil om det er det han heter, men ihverfald er det noe lignende, men han klarte jeg ikke å få tatt bilde av) og masse andre statuer som skal fremheve teaterbyen Bergen.
Jeg elsker å rusle på må og få og se hvor det føre deg, og sånne små brusteinsbelagte gater skriker etter å bli gått.
Det var nydelig vær i Bergen idag, selvom vinden var bitende kald, men holdt du deg i sola gikk det bra.

Og så var han der likevel da og heter altså Bjørnson og ikke Bjørnstein, men det var ikke så langt unna 😅

Egentlig var misjonen min å klippe meg, men etter å ha vært innom 10 frisører i en radius av 500 kvadrat meter, uten å finne noen ledig time, blei ikke det noe av.
Jeg er fornøyd med et par timer som turist på Vestlandet, og nå kan jeg telle ned til jeg skal hjem.
3 dager igjen👌

Måtte bare ha med de siste bildene også, da jeg synes de er så fine.

Neste gang har jeg lyst å utforske litt mere sv denne vakre byen.

Varm i trøya

Jeg begynner å falle til her og folk ser meg ikke an på samme måte, det er deilig.
Det kan være slitsomt å være den nye som bliver sett an og samlinget og mønstret, og i begynnelsen tror jeg at man helt naturlig prøver å blende inn og ikke gjøre for mye ut av seg før man har sett hvilke slags miljø man er i.
jeg også har sett an og prøvd å lese folkene her, for å se hvilke rolle jeg kommer til å skulle spille og hvor min plass kommer til å være.

Min plass er jo i konditoriet og her er jeg på en måte sjef over min avdeling uten at det gir mer eller mindre status, men for meg er det deilig og bare ha det å tenke på og at ingen ser meg over skuldrer hele tiden.  Så lenge jeg leverer det jeg skal til tiden og det er bra kvalitet, kan jeg stort sett gjøre som jeg vil.

Det med å spille en rolle etter hvilke slags folk man er med, kan være både gøy å vanskelig…. å jobbe på båt generelt er kjent for å være tøft og man skal kunne tåle litt, og man må ikke tåle mindre av å jobbe i byssa, for der bliver det ikke snakket for små uskyldige øre, der må man tåle å få høre det, både på den ene og andre måten.
Jeg synes jo det er litt gøy og er ikke redd for å slenge tilbake med samme mynt, og det er egentlig det man bliver akseptert på, føler jeg.
Det at man ikke er prippen og ikke blander seg opp i alt annet, er verdifullt i dette miljøet, og det å kunne lese andre er en stor fordel for ikke å drite seg ut, for det er det nokk muligheter for å gjøre, om det er målet.

Men nå føler jeg at jeg er blitt litt bedre kjent og jeg er jo ikke redd for å by på meg selv, så jeg gjør det i den grad det passer og så koser jeg meg ellers med å tulle litt, men enda bruker jeg mye energi på å få inn rutiner og få gjort allting riktig.

Tull og tøys bør man forøvrig alltid sette av litt tid til, så livet ikke bliver så alt for høytidelig 🥰

Fjell i alle størrelser og formater

Det er så sykt vakkert å cruise langs Norges kyst.
Jeg er takknemlig for å ha en jobb hvor jeg samtidig kan oppleve den fantastiske naturen vår.

Jeg ser fjell som popper opp av havet, fjell som kommer ut av tåka, fjell med snø, fjell som ligner på kirker eller dyr, fjell som er nakne, fjell som er grønne, og så er der havet som alltid er rundt. Havet er vakkert og skummelt og altoppslukende egentlig. Jeg kan se på utsikten i evigheter, og noengange tenker jeg at jeg bliver nokk lei av det etterhvert, men jeg tror det faktisk ikke, for alt kommer jo til å se forskjellig ut fra tur til tur. Været er annerledes, lyset er annerledes og årstidene skiftet, så jeg tror alltid naturen vil ha noe nytt å byde på og jeg kommer til å bli like begeistret hver gang jeg ser noe nytt.

Vi er innen om masse havne og byer og det virker som der er noe å oppleve alle steder, selvom noen plasser ser nokk så kjedelige ut…. og vakre på sin måte. Jeg bliver ihvertfald bergtatt av alt det nye jeg får oppleve mens jeg jobber.

-Jada jeg jobber faktisk litt også! Enda kjennes det som jeg jobber litt på må og få, men det kommer sakte, selvom jeg tror det tar litt tid å gå rutiner og være helt sikke på h s jeg driver med.
Nå er jeg bare en stakkels Havfrue som gjør så godt hun kan 😊

Et lite avbrekk

På nordover turen ligger vi til kai i Tromsø noen timer. Passer veldig fint, da det er akkurat når jeg har min pause midt på dagen, så jeg kan gå av og nyte fast grund under beina.

Fant meg et lite koselig sted i en sidegate, som etter min mening skulle hat noen borde på fortauet, for i dag bar det deilig varmende sol ute. Ikke akkurat shorts vær vil jeg si, men der solens stråler falt, var det absolutt litt varme å hente.

Nå er det andre gangen jeg tusler rundt i denne “Nordens Paris” og jeg kan stadig ikke se samligningen 🤷‍♀️ Det er denne byen som bliver mitt mønstringshavn, så på en avstigning hvor jeg kan ta et par glass vin i sola, kan det jo endre seg, men jeg ser det ikke helt for meg.
Uansett er det deilig med et lite avbrekk fra båtens evige susing og durring.

Kalt inn på teppet første dag.

Det er ikke lett å gjøre alt helt etter boka hele tiden, og selvom jeg prøver å ikke nevne personer her, gjør jeg det likevel, når der er noe jeg synes er veldig bra eller verdt å skryte av.
Det er mye jeg kunne ha skrivd om og nevnt navne, som ikke de navngitte ville ha likt, selvom de ville visst at det var sannt, men vi er nå sånn laget at vi ikke liker å ta inn over oss negative ting, og jeg har en moral ( moralen min er absolutt ikke like standhaftig på alt, og jeg gjør ting som moralen min sier er feil, men som jeg velger å gjøre likevel🤷‍♀️) som sier, at man ikke bør henge ut folk offentlig.

Men altså, til frokost idag blei jeg plutselig kalt inn på kontoret til Hotell sjef og F&b manager….. 1. dagen på jobb og jeg bliver kalt inn på teppet! Da bliver man lagt merke til🫣

jeg har da kommet til å navngi min mottørn, og folk ombord, hadde reagert på måten jeg var omtalt henne….for det første er det litt morsomt at folk snoker meg opp på sosiale medier, for jeg er bare venn på Face med de 2 andre som jobber i konditoriet… og jeg tror ikke at man tilfeldigvis finner bloggen min uten å snoke…. denne blogg arenaen virker ikke som den går viralt akkurat, og det gjør ikke bloggen min heller. Så noen har snoket og finne dette innlegget fra siste tur, og meldt det inn til høyere makter, fordi de synes det var negativt ladet. Jeg måtte jo le litt og fikk forklart at dette var i allerhøyeste grad ment med kjærlighet og respekt faktisk. Respekt for at hun er som hun er og respekt for kunnskapen hun sitter med.

Jeg synes det er toppers at folk er nysgjerrige på meg og hva jeg driver med på fritiden og jeg skriver en offentlig blogg, som alle kan lese om de vil, så om noen lurer på hvor smart jeg er, kan jeg ihverfald bekrefte at jeg er smartere end å skrive baktalelse og negative ting om min nærmeste kollega.
Jeg skriver med humor og glimt i øyet og prøver å være lite høytidelig – spesielt selvhøytidelig, men noen gange mislykkes man…. eller  misleses om man vil.

Fant egentlig ikke noen bilder som matchet dette innlegget, før jeg kom forbi bildene fra Abba museet i Stockholm, og dette var passe omtumlet og turbulent, akkurat som jeg ofte føler meg.

Hva er viktigst, penge eller miljøet?

Det er greit at det kanskje er billigere, men bør man ikke tenke litt miljø også? Det kan ikke forsvare miljøbevisstheten å skulle fly 2 flyvninger for å komme til Ålesund, når man kunne ha nøyd med en, og ikke at jeg vet sykt mye om co2 utslipp og hvor mye et fly faktisk forurenser, men i disse tider hvor vi også snakker om vårt – altså den individe sitt – co2 utslipp, må mitt jo bli skyhøyt etterhvert.

Jeg skal mønstrer på jobb i Ålesund og må bruke unødig mye tid på jobbreise, da de skal bestille det billigste alternativ, og det er helt greit, jeg skjønner også at man skal begrense kostnader på jobbreiser, men jeg skjønner ikke helt at dette kan bli veldig mye billigere….og det er tydelig at miljøet og min tid ikke spiller så stor rolle.
Min tid er også penge når det gjelder jobb og jeg må bruke dobbel så lang tid på reisen, fordi de mener det bliver litt billigere, men jeg får ikke betalt for tiden min… min dyrebare tid, som jeg kunne brukt med barna, eller i hagen, eller ligge i døse i sola. Den tiden som for meg er veldig viktig, er der andre som bestemmer at jeg ikke skal ha, og det irriterer meg litt at jobben tar mere av fritiden vår, end det strengt tatt er nødvendig. Det koster meg i tid 1 hel dag, da båten ikke kommer til Ålesund før kl 19 ikveld, så da må jeg tusle rundt der og surre i 3 timer🙄
Jeg hadde en liten tanke flyvende forbi i hodet mitt, om at flyet ville bli kansellert pga streik, men åpenbart har de kommet til enighet, og jeg hadde så travelt i går, at jeg glemte å sjekke det ut…. glemte faktisk alt om streik til jeg satt på flyet.

 

Gastroskopi

Nå er jeg på vei til Tønsberg ( sitter på ferja da, så nei – jeg taster ikke mens jeg kjøre😅)

Vel, jeg er på vei til Tønsberg for å være med Mathilde på sykehuset, hvor hun skal legges i narkose for å få tatt en gastroskopi.

Hun har over lengre tid vært kvalm og hat vondt i magen når hun spiser og har blitt testet for alt mulig, så da er dette neste steg.

Jeg har vært med å legge henne i narkose én gang før i hennes liv og det er det verste jeg har vært med på følelsesmessig. Det å gå fra den lille kroppen på operasjonsbordet, var så sterkt og så skremmende og noe man slett ikke har lyst til. Jeg hadde ikke lyst å forlate det rommet av frykt for at jeg ikke skulle se henne le igjen…. jeg satt i gangen og hylgråt. Jeg grått også fordi det var min skyld at hun lå der, siden det var jeg som satte den kaffekanne, som ikke var tett og som kantet over foten hennes, opp i fotenden av barnevogna. Det var ikke mere end 20 meter å trille, men likevel fikk hun 2. og 3. grads forbrenninger og måtte transplanterer hud.


Det gikk bra den gangen og det kommer til å gå bra idag, men jeg gråt nå å. Gråt og lo, for Mathilde er så stresset og hun spør så mange spørsmål og sier så mye rart, helt til hun plutselig utbryter “å faen” og så sovnet hun😉 Dette er helt ufarlig, men likevel like vondt som hvis det hadde vært noe alvorlig.

Startet fortellingen fra ferja som tar meg fra Sandøya til Brevik og slutter på venterommet. Heldigvis tar det ikke lang tid.

Elsker…. elsker ikke.

Jeg elsker sola!!

jeg elsker regnet!!

jeg elsker go musikk, som gjør meg i godt humør!!

Jeg elsker en go drink!!

jeg elsket barna mine – så det nesten gjør vondt.

Jeg elsket hjemmet mitt, som jeg kjempet så få ha ha!!

Jeg elsker livet mitt!!

jeg elsker LIVET!!

Elsker Elsker Elsker

Idag har jeg elsket å potte om agurker, tomater, paprika og noe jeg ikker er sikker på hva er, men kjærlighet får det uansett.

Jeg elsker frisk luft og jord under neglene, som bare har halvparten av lakken igjen… skulle egentlig tatt av de sørgelige rester igår, men kom aldri så langt.

Jeg elsker Hagen min som summer av liv. Det er blomster, bladet, humler, bier, ugress og mye mer som jeg ikke har peiling på, men jeg elsker alt av det!!

Egentlig er det faktisk ikke så mye som jeg ikke elsker…

Jeg kan velge hva jeg elsker og ikke, det er mitt valg.
Det er også mitt valg å la meg bli elsket og jeg tror på at man kan velge det.
Jeg kunne valgt å bli elsket, men jeg velger å avstå fra det…..jeg avstår ikke fra menn eller kjærtegn eller nærhet, for det har jeg når jeg vil, men det å selv kunne velge kjærligheten, eller å velge en kjærlighet som aldri kan bli, fordi det er en vei som passer for meg og jeg trenger ikke mere end akkurat det. Å leve i nuet og ta det beste med seg, et et valg jeg ikke kunne gjort for 5 år siden, men nå er det helt naturlig og jeg trenger ikke mere end det.

 

Alt som må gjøres…

Nå tenker jeg at tiden ikke strekker til…. eller kanskje jeg ikke strekker til.
Begynner å telle ned til neste tur på søndag og begynner å stresse over alt det jeg skal rekke før jeg drar.
Jeg har allerede sagt at jeg ikke kan komme før dagen etter jeg egentlig skulle vært det, fordi  jeg har en catering og en bryllup serveringsjobb på lørdag. Når jeg har planlagt dette lenge før jobben blei aktuelt, må de innrette seg etter det, og umiddelbart var det ikke noe problem heller.
utover det, har jeg et drivhus og masse planter som må pottes om og et hus som helst skal være klar for å leie ut og unger som skal ha mat og stell og kos, og jeg burde ha tid til å slappe litt av😣 Det kan jeg bare glemme!!

Idag har jeg vasket og pyntet trappeoppgangen, som ikke hadde fått kjærlighet etter jeg var ferdig med å tapetserer.
Nå er jeg ganske fornøyd, bortsett fra at jeg må ha et “ny trapp prosjekt” snart….. den er stygg som pokker og virker som den begynner å gi slipp på huset. Så det er et nytt prosjekt, som må plusses på alle de andre prosjekter.

Jeg fikk ordnet soverommet mitt og diverse ryddings litt sånn frem og tilbake og plutselig var der noe der og så her og da jeg skulle finne frem pynt til trappa, fant jeg andre ting, som jeg begynte å lurer på hva jeg kan bruke til😉

Ikke rart at tiden ikke strekker til.

 

 

Hva finner man på når man har fri….

Joda, man tar på båttur😆

Fjordline på vei over til Hirtshals…. og ja, jeg spør meg selv om det var den beste måten å slappe av på, når jeg kom fra sjøen i går kveld!! Men så er jeg ikke alltid så vanskelig å be, så når jeg blei bedt, hoppet jeg på.
Det er ikke mye folk, og de som er i baren nå er pensjonister, var til og med en eldre herremann som klarte å overdøve musikken med snorkingen sin🙄 Det er da man vet at man er i rette selskap.
Bandet er begynt å varme opp til kveldens festligheter og de er faktisk ganske flinke, men tror ikke det bliver mye dans altså.
Det var litt av et styr… eller kanskje bare bare dårlig planlegging, siden jeg ikke hadde satt meg inn i parkeringsmuligheter IG jeg tok meg tid til en liten time i Arendal, for å treffe Namita.
anyways…. det blei litt dårlig tid, og jeg fant ikke parkering der det var forespeilet, og endte  med, etter mye frem og tilbake, at bilen også blei med.
For min del var det helt greit, for da kan jeg bare sette meg i bilen når jeg skal av igjen og ikke tenke på å bære og pese og ikke finner bilen… det kunne lett har vært et stressmoment også😅 Da er det bare å slappe sv å nyte turen👌