Jeg har 3 av de…. 3 helt ulike, 3 ganske like, 3 unike teenagere, som alle har sine ting å slite med.
Denne morgen(altså på torsdagen, for plutselig var her så mye på gang at jeg ikke rakk å skrive innlegget ferdig😱) er det minsten som ikke orker å gå på skole for hun er så sliten og de skal på tur til Damane og det er hun ikke i humør til idag. Jeg prøver å oppmuntrer med frokost servert på sengen, pakke niste med litt ekstra godt, dille og dulle, som en mamma nå gjør🤷♀️
Uten held kan du nokk forstå, så da gikk mor over til moralpreken isteden og prøvde og overbevise ved å fortelle at livet ikke alltid er bare gøy, mange gange må man gjøre ting selvom man ikke har lyst og skole er det samme som jobb, man kan ikke bare skippe skole fordi man er sliten!!
Til slutt klarte hun å komme seg opp av senge og bli klar til å gå, akkurat tids nokk til at vi faktisk kunne ha rekt ferja, men da kom tårene og alt var bare slitsomt og falt så mamma overga seg!!
Jeg husker selv hvordan det var å være teenager og selvom jeg levde veldig kontrollert og “skjermet” fra det meste som kunne utfalle i folkesnakk og ikke hadde et veldig sosialt utsvevende liv uten om skolen, så jeg elsket å gå på skolen, for da kunne jeg være med noen, var livet ikke en dans på roser dengang heller.
Nå har vi kommet til søndag allerede og livet er stadig ikke en dans på roser og spesiellt ikke når mamma bommer på ferjetidene og hun kommer for seint til en bursdag 😳
Vi misser stadig den ferja fordi jeg får sett på avgang fra Brevik isteden for Sandøya, eller at den ikke går noen av avgangene fordi det er helg, men det er litt av sjarmen ved å bo på en øy…. det er jeg den eneste i huset som mener da.