Nå er jeg på vei til Tønsberg ( sitter på ferja da, så nei – jeg taster ikke mens jeg kjøre)
Vel, jeg er på vei til Tønsberg for å være med Mathilde på sykehuset, hvor hun skal legges i narkose for å få tatt en gastroskopi.
Hun har over lengre tid vært kvalm og hat vondt i magen når hun spiser og har blitt testet for alt mulig, så da er dette neste steg.
Jeg har vært med å legge henne i narkose én gang før i hennes liv og det er det verste jeg har vært med på følelsesmessig. Det å gå fra den lille kroppen på operasjonsbordet, var så sterkt og så skremmende og noe man slett ikke har lyst til. Jeg hadde ikke lyst å forlate det rommet av frykt for at jeg ikke skulle se henne le igjen…. jeg satt i gangen og hylgråt. Jeg grått også fordi det var min skyld at hun lå der, siden det var jeg som satte den kaffekanne, som ikke var tett og som kantet over foten hennes, opp i fotenden av barnevogna. Det var ikke mere end 20 meter å trille, men likevel fikk hun 2. og 3. grads forbrenninger og måtte transplanterer hud.
Det gikk bra den gangen og det kommer til å gå bra idag, men jeg gråt nå å. Gråt og lo, for Mathilde er så stresset og hun spør så mange spørsmål og sier så mye rart, helt til hun plutselig utbryter “å faen” og så sovnet hun Dette er helt ufarlig, men likevel like vondt som hvis det hadde vært noe alvorlig.
Startet fortellingen fra ferja som tar meg fra Sandøya til Brevik og slutter på venterommet. Heldigvis tar det ikke lang tid.
Jeg elsket hjemmet mitt, som jeg kjempet så få ha ha!!
Jeg elsker livet mitt!!
jeg elsker LIVET!!
Elsker Elsker Elsker
Idag har jeg elsket å potte om agurker, tomater, paprika og noe jeg ikker er sikker på hva er, men kjærlighet får det uansett.
Jeg elsker frisk luft og jord under neglene, som bare har halvparten av lakken igjen… skulle egentlig tatt av de sørgelige rester igår, men kom aldri så langt.
Jeg elsker Hagen min som summer av liv. Det er blomster, bladet, humler, bier, ugress og mye mer som jeg ikke har peiling på, men jeg elsker alt av det!!
Egentlig er det faktisk ikke så mye som jeg ikke elsker…
Jeg kan velge hva jeg elsker og ikke, det er mitt valg. Det er også mitt valg å la meg bli elsket og jeg tror på at man kan velge det. Jeg kunne valgt å bli elsket, men jeg velger å avstå fra det…..jeg avstår ikke fra menn eller kjærtegn eller nærhet, for det har jeg når jeg vil, men det å selv kunne velge kjærligheten, eller å velge en kjærlighet som aldri kan bli, fordi det er en vei som passer for meg og jeg trenger ikke mere end akkurat det. Å leve i nuet og ta det beste med seg, et et valg jeg ikke kunne gjort for 5 år siden, men nå er det helt naturlig og jeg trenger ikke mere end det.
Nå tenker jeg at tiden ikke strekker til…. eller kanskje jeg ikke strekker til. Begynner å telle ned til neste tur på søndag og begynner å stresse over alt det jeg skal rekke før jeg drar. Jeg har allerede sagt at jeg ikke kan komme før dagen etter jeg egentlig skulle vært det, fordi jeg har en catering og en bryllup serveringsjobb på lørdag. Når jeg har planlagt dette lenge før jobben blei aktuelt, må de innrette seg etter det, og umiddelbart var det ikke noe problem heller. utover det, har jeg et drivhus og masse planter som må pottes om og et hus som helst skal være klar for å leie ut og unger som skal ha mat og stell og kos, og jeg burde ha tid til å slappe litt av Det kan jeg bare glemme!!
Idag har jeg vasket og pyntet trappeoppgangen, som ikke hadde fått kjærlighet etter jeg var ferdig med å tapetserer. Nå er jeg ganske fornøyd, bortsett fra at jeg må ha et “ny trapp prosjekt” snart….. den er stygg som pokker og virker som den begynner å gi slipp på huset. Så det er et nytt prosjekt, som må plusses på alle de andre prosjekter.
Jeg fikk ordnet soverommet mitt og diverse ryddings litt sånn frem og tilbake og plutselig var der noe der og så her og da jeg skulle finne frem pynt til trappa, fant jeg andre ting, som jeg begynte å lurer på hva jeg kan bruke til
Fjordline på vei over til Hirtshals…. og ja, jeg spør meg selv om det var den beste måten å slappe av på, når jeg kom fra sjøen i går kveld!! Men så er jeg ikke alltid så vanskelig å be, så når jeg blei bedt, hoppet jeg på. Det er ikke mye folk, og de som er i baren nå er pensjonister, var til og med en eldre herremann som klarte å overdøve musikken med snorkingen sin Det er da man vet at man er i rette selskap. Bandet er begynt å varme opp til kveldens festligheter og de er faktisk ganske flinke, men tror ikke det bliver mye dans altså. Det var litt av et styr… eller kanskje bare bare dårlig planlegging, siden jeg ikke hadde satt meg inn i parkeringsmuligheter IG jeg tok meg tid til en liten time i Arendal, for å treffe Namita. anyways…. det blei litt dårlig tid, og jeg fant ikke parkering der det var forespeilet, og endte med, etter mye frem og tilbake, at bilen også blei med. For min del var det helt greit, for da kan jeg bare sette meg i bilen når jeg skal av igjen og ikke tenke på å bære og pese og ikke finner bilen… det kunne lett har vært et stressmoment også Da er det bare å slappe sv å nyte turen
Endelig er vi sør for Trondheim og sola har ventet på oss.
…..Jeg har ihvertfald ventet på sola, for uansett hvor vakkert det er i Nord, er sola og grønnkledde fjell kjærkomment, etter hen uke med nakenhet og grått vær. Været og fjellene har for då vidt kledd hverandre og jeg har nydt synet, men nå er det helt nydelig å kjenne sola varme i ansiktet.
Nå bliver det siste kvelden for denne gang, før jeg mønstrer av i Bergen imorgen, og så vil tiden vise om jeg får tilbud om kontrakt.
Nå la vi akkurat til i Kristiansund og folk gikk i land, selvom der ikke er mye å gå i land forså en Pinsedag, men ikke sikkert man er klar over det hvis man er turist. Ser veldig fint ut, men jeg foretrekker å sitte på dekk i sola så lenge. En hel time i fred og ro.
Jeg vet ikke om det er alderen eller hva det er, men ihvertfald synes jeg st tiden går veldig fort.
Livet går fort, spesielt når man ikke tenker over det. jeg har plutselig bare 2 dager igjen på denne turen med Havila, og jeg synes jeg gikk ombord igår.
Jeg er bare på halv turnus denne gang, siden det er prøvetid, men 11 dager er for mange lenge å være hjemmefra og kunne ikke tenke seg å jobbe på den måten. kanskje tiden har gått så fort fordi jeg har lært så utrolig mye. Små grep for å gjøre produktet enda bedre, nye sammensetninger, nye smaker, nye oppskrifter og noe er bedre end annet, men det er så spennende å lære uansett. Tiden lære vi ikke å styre da, den går sin gang og gjør at vi nesten ikke kan følge med, selvom vi ikke har noe valg. Tenk om jeg ikke rekker å lære alt det jeg vil, fordi tiden går for fort!! Eller kanskje jeg ikke rekker å oppleve alt jeg vil, for plutselig er der ikke mere tid igjen. Uansett trives jeg med å være på denne båten, kanskje det er derfor tiden flyver avgårde, og det ikke kjennes ut som jeg har vært borte lenge.
Noen jobber på 17. Mai og jeg er en av dem. I fjor fikk jeg med meg toget før jeg måtte drar, men nå har jeg bare sett feiringen på IPad, som kjæresten til Elise satte opp til oss
Vi har fulgt den fra båten også da og passasjerer og mannskap var offisielt invitert til å gå med i toget i Hammerfest.
Jeg blei hellere værende på båten og spiste kake – alt for mye kake. Men vi gikk på dekk for å få med oss toget, som igrunn var veldig beskjeden i det Nord-Norske været.
Vi hadde kaker i lange baner, siden det var åpen båt, hvor folk kunne komme å spise 17. Mai kake på båten, og det benyttet folk seg faktisk av. det er gøy med folk på båten og gøy at vi kan bidra timen fin feiring.
Nope, det er ikke alltid like lett. Ikke å være den nye heller, selvom det er noe jeg bekymrer meg veldig lite for. Men når man jobber med en ( eller har opplæring da) som er Queen of the boat, og superflink – har vist nok jobbet for en sånn kjendis konditor i Oslo, og nei- det er ikke Pascal. Hun er supersøt og når jeg da driter meg ut på opplæring, med å ikke piske marengsen lenge nok, så den ikke bliver glatt, men alt for porøs og hard på samme tid faktisk, da føler jeg meg som en liten unge, som kom for seint hjem til middag. Det er jo bare sånn som skjer, men det er ganske kjedelig, og selvtilliten kan fort få et lite knekk da, så det gjelder om å holde tunga rett i munnen, for ikke å gå i den fellen.
Det å skulle bevise hva man er verdt, et slitsomt i seg selv, og enda mere slitsomt er det, når noen ser over skuldrene dine for å bedømme deg, selvom jeg egentlig ikke føler at jeg bliver sett over skuldrer, men på en eller annen måte føler jeg, at jeg burde ha kunne mye mere. Jeg kan ganske mye, men jeg kan ikke alt i hodet, og det som er, er at alle gjør ting forskjellig, og jeg skal lære helt nye oppskrifter og rutiner, samtidig som man skal prøve å bygge nye relasjoner med nye kollegaer. Det er ingen lett jobb å være den nye og skulle bli bedømt av den ene og den andre, og selvom man ikke bliver bedømt på hva du leverer av produkter, bliver man bedømt på utseende og væremåte, så hvis man skal overleve denne verden, må man gi litt faen og bare gønne på og gjøre så godt man kan.
Bilde er fra stormen vi seiler over idag. Vi har vært veldig heldige og hat flatt vann helt til idag. Det har ikke vært så ille i byssa egentlig, men det har ikke gått så mye mat ut til middag, og det merket man godt.
Vi er kommet godt forbi Tromsø, hvor jeg faktisk gikk i land og hadde en liten spasertur i Nordens Paris. Minnet ikke mye om Paris, spør du meg, men hva vet egentlig jeg….? Jeg har jo ikke vært i Paris
Det jeg opplevde i går kveld, var der imot ganske spektakulært. Da seilet vi nemlig helt inn i munningen av Trollfjorden, men det er ikke lov å gå helt inn enda, men neste tur, hvis jeg bliver ansatt da, kommer vi til å gå helt inn.
Det var magisk stemning og begeistringen var til å ta å føle på, da vi lå der å vugget, før vi sagte rygget ut igjen og ferden gikk videre oppover kysten. Det er ganske kult å være på jobb og kunne besøke noen av Norges vakreste steder, og dette er steder jeg ikke har vært før (kanskje da jeg var barn og vi var på camping i Norge) så jeg tar med meg alt jeg kan få av opplevelser. Jeg tok litt bilder i Tromsø også da, for å vise at jeg faktisk har vært der.
Disse måkene ventet på at mannen som satt 2 meter unna gjerdet, skulle bli ferdig med å spise, de var ikke redde for annet end at de ikke skulle få de siste smulene.
På mange måter er dette og jobben på Fjordline veldig forskjellig. Nå jobber jeg dagtid og sover om natten, (når jeg får sove da-sliter med å få sove på kvelden) på Fjordline jobbet jeg natta, og fikk sikkert mere betalt, men det er ikke bra i lengden å jobbe natt, selvom jeg ikke synes det var et stort problem. Stressnivået er veldig forskjellig… her har vi god tid og stresser ikke stort, godt nok er vi 3 stykker kontra 2, fordi jeg er på opplæring og her er også en lærling, men når rutinene kommer, tror jeg ikke dette bliver super stressende.
Utsikten er helt fantastisk!! Å komme fra en bysse som lå midt i skipet og ingen dagslys, til å ha panorama utsikt hele dagen, tar pusten fra deg. Jeg elsker det!
vi er kjempe heldige med været på denne tur også, nesten speilblankt og veldig stille på havet. Det gjør jobben så mye mere behagelig også, og jeg er jo ikke vandt til vær, når jeg jobbet om natta, hvor vi lå til Kai.
jeg jobber litt også, selvom det er vanskelig å løsrive seg fra utsikten.
Det er mest desserter og der går ganske mye ut. De er ikke vanskelige heller, men det som er vanskelig i starten, når man går opplæring, er at vi gjør ting så forskjellig…. noen ting gjør jeg sikkert tungvint og noen ting gjør andre tungvint. Jeg synes jeg bruker lang tid på å gjøre ting på andres måte, så det bliver bra når man kan gjøre sine egne uvaner uten å bli sett over skuldrer
)
Dette er helt ufarlig, men likevel like vondt som hvis det hadde vært noe alvorlig.
Det kan jeg bare glemme!!
Det er da man vet at man er i rette selskap.
