En uke er unnagjort. En uke går så fort og siste uken kommer til å gå enda fortere, for nå lader vi opp til pinsehelgen og den bliver hektisk.

De ukene som flyver avgårde, hvor bliver de av? Hvor bliver tiden av, hvor bliver livet av? Det er lutt skummelt å tenke på den tiden som flyver fortere end man kan følge med, for det betyr også at livet flyr….. bliver jeg like fort gammel som tiden flyr? Jeg misliker den tanken…. egentlig klare jeg ikke å tenke den tanken uten å tenke at det angår ikke meg! Jeg vil ikke bli gammel, ihvertfald ikke så fort som tiden flyr.
Jeg føler meg ikke gammel. Vel…. noengange kan jeg kjenne på at jeg ikke orker å feste flere dager på rad lengre, jeg kan kjenne st jeg elsker å legge meg tidlig og at det ikke er så stress at noe skal skje hele tiden. Er det å bli gammel? Eller er jeg bare blitt voksen? Vokst av meg rastløsheten kanskje, men jeg er ikke gammel.
I hode mitt er jeg stadig ung – kanskje litt for ung noengange, men det er tankene som ikke følger med kroppen – eller er det kroppen som ikke følger tankene? og kroppen er faktisk ikke så ille heller til å ha noen år på baken, men tiden har satt sitt preg på den å, den tiden som flyr alt for fort, tiden som tar fra oss livet til slutt.
Men det er lenge til!! For tiden er her og nå og den skal brukes til å få det beste ut av livet.

bildene er fra samme plass med noen dagers mellomrom. Det man ser forandres også med tiden etter vind og vær og humør. Alt er en refleksjon av tiden som flyr og hvordan man velger å følge den.