Jeg elsker skyggebilder!! Bilder som viser noe på en cartoonaktig måte, som er tidløst og som viser følelser i sort/hvit. Litt sårbart egentlig, som om det kan krakelerer når som helst.
Jeg har flere gange følt meg som skyggen av meg selv, både på en positiv måte, men også negativt. Skyggen som bare følger med uten å sanse hva som skjer rundt deg. Skyggen som ikke vil forholde seg til den virkelige verden, fordi den kan være både altoppslukende og utelukkende på samme tid. Skyggen som ikke trenger se folk i øynene, fordi de ikke orker å smile, men bare vil lukke seg inne i sin egen skyggeverden.
skyggen som ikke har lyd selvom du ler eller gråter, skyggen som ingen høre når den sniker seg lydløst forbi, skyggen som egentlig ikke er levende, men som viser et avtrykk av os som lever…. skygger kan være både skumle, trygge, fine og urovekkende på samme tid, nettopp fordi den ikke er så lett å definere.
Hvordan ser skyggen din ut idag på en nydelig solfylt mandag?
Jeg kjenner flere som sier de føler månen på kroppen sin, og spesielt fullmånen….jeg kjenner ingenting🤷♀️ Men jeg bliver allikevel dratt mot og lar meg fascinere når den står full og rund og lysende på himmelen.
Fra å spotte den bak en topp til den er oppe, er en liten slowmotion film i seg selv, måten den bare stiger opp millimeter for millimeter til den har kommet seg fri og står lysende og selvstendig, er fascinerende å se på….. men jeg får ikke hjørnetenner eller har lyst å ule mot den.
Akkurat denne fullmånekveld var jeg hos en venn av meg, hvor vi delte en flaske bobler, satt foran peisen ( for jaggu føles det stadig ut som vinter i lufta) og badet i månelyset. Trangen til å være nær og kjenne på en annens kroppsvarme kommer absolutt frem på sånne kvelder, men vil stadig påstå at jeg ikke bliver påvirket av selve månen, men rett og slett en menneskelig og naturlig respons på omgivelser og det som skjer rundt akkurat der og da…. igår var det månen.
Håper alle kom seg igjennom fullmånenatten uten hjørnetenner.
Kl er 06:47 og jeg føler meg som verdens beste mamma!!
17 åringen må ta ferja 6:40 for å rekke skolen i Skien til tiden. Det siste jeg sa i går kveld var at nå måtte hun huske å sette klokka, hvilket hun bekreftet at det skulle hun!
jeg satte kl til kvart over 6 siden hun i det siste ikke har vært så flink til å stå opp….. og huset var musestille og hun sov søtt!!
Da lager mamma kaffe, egg og avocado toast, pakker niste og får sendt Frøken Rosenberg ut av døren til tiden.
Fikk skrudd ned TV-en som Henning skulle ha på soverommet, og som vi brukte til å se serier, men som kun er blitt brukt når Maiken stadig sov hos meg og hun skulle se serien sin før hun sovnet. Er over et halvt år siden hun plutselig fikk for seg at hun skulle sove på sitt eget rom, og etter det har ikke den TV-en blitt brukt. I utgangspunktet var jeg imot tv på rommet, så nå byttet Mathilde og Maiken rom og Mathilde har pusset opp og skulle få TV-en opp.
Etter mye jobb med å få den ned, for den var tung å holde og skruene var en halv meter lange satt veldig godt fast, skulle vi ha den opp på hennes rom.
Vi fikk hjelp av en kompis av Mathilde og satte igang. Han skulle holde veggfestet mens vi skrudde det opp. Tungt som f.. siden Henning har festet en solid treplate bak til å feste TV-en med, for ellers hadde den ikke passet – hjemmefix 🤷♀️
Vi fikk det til slutt opp med banning, latter, skifting av borr og skrue, pauser og mye feiling.
Nå satt den der….. og vi var håpefulle inntil vi satte på TV-en, og skruene begynte å komme ut av veggen igjen😳 Da skjønte vi at den veggen var hul inni og vi hadde ikke gjort godt nok forarbeide….. vi må jo bruke de her plastikk dimser uten på skruene, som utvider seg så de sitter.
okay….. ned med hele driten og så må jeg få proffesionell hjelp, så det bliver riktig neste gang.
vi gjorde ihvertfald et hederlig forsøk og se det lille Mumie ansiktet vi fikk ut av det🤭
Endelig landet etter en hektisk helg med forberedelser og fest.
Salen i Elvespeilet var proppet med familie til 30 håpefulle som skulle konfirmere seg og stemningen var til å ta å føle på og mor satt med en stor klump i halsen hele veien og måtte et par gange la tårene flyte over.
å konfirmere seg i misjonskirken bliver litt mere kristelig og litt mere halleluja end i vanlig kirke, men på den andre siden er det også mere folkelig for alle er inkludert og i utgangspunktet trenger du ikke være kristen for å stå til konfirmasjon i misjonskirken, men jeg er ganske sikker på at man bliver det. Jonathan har ihvertfald blitt kristen og om han ikke har invitert Jesus inn i hjertet sitt enda, så har han en tro og alle trenger noe å tro på.
Selv faren hans, som ikke tror på noe som helst kristelig, kunne nesten bli kristen av å være med på dette opplegget.
Vi hadde en superkoselig fest etterpå med uhøytidelig stemning og morsomme innslag av ballongkunst, boksing, quiz, bildekavalkade, alarmen som gikk og tale fra mor og far og konfirmanten selv.
Stolt mamma
Både jeg å faren hans snakket om Jonathans eksperiment, som jeg kaller det, med å være jente ( han har betegnet seg som jente de siste 2 år, men etter nyttår, forandret han plutselig og gikk tilbake til å være gutt- dette emne er et annet innlegg tror jeg.) men selv holdt han en veldig fin take og avsluttet med disse ord ” jeg vet at mor og far snakker mye om fortiden, men for meg er det å være konfirmant, veien til å bli voksen og se fremover!”
Det er ikke rart at jeg er stolt vel!! Den ungen kan slå pusten ut av magen på en uten å selv være klar over det❤️
