Når vi nå snakker om disse barna om om at de bliver store og vi ikke klare å følge med lengre, for de lever sine egne liv og tar sine egne selvstendige beslutninger og ikke alltid spør oss om råd lengre, så har det faktisk også en solside.
Friheten!!
En ny epoke i voksenlivet som heter frihet, en frihet vi ikke har hat siden den første graviditet. En frihet vi ga opp da vi holdt første skrikende unge i armene og viste at man vil gå igjennom ild og vann for den lille skapningen.
Nå kan jeg faktisk ta litt av friheten tilbake, for de er ikke så avhengige lengre og de dauer ikke foran brødboksen.
Jeg kan dra med venner på en forestilling, gå ut å spise, ta en tur når jeg har lyst, så lenge de vet hvor jeg er og når jeg kommer hjem.Jeg liker denne epoken i livet, for jeg kan stadig leve. Jeg har ikke blitt for gammel til å leve, eller blitt redd for å leve, hellere tvert imot, elsker jeg å leve.
Leve og stadig være tilgjengelig når de trenger meg.
Å leve kan være så simpelt som å nyte morgenkaffen på verandaen eller ta et glass vin i sola.
Jeg kunne ikke ha hat denne jobben på båt hvis de hadde vært mindre heller. Ikke for min egen del engang, men nå som selvstendigheten har kommet snikende fungerer det veldig bra å ha en jobb som krever en del mer, men som også gir større frihet.
