Påskekos

I går tok jeg med 3 ungdommer og en svigersønn på påskeeventyr.
vi er veldig gla i eventyr og i å oppleve nye ting og selvom reisen var mye lengre end jeg trodde, var vi veldig fornøyde.

Jeg elsker å være sammen med denne gjengen. Selvom det kan være sykt slitsomt, fordi det er vanskelig å få alle til å være samkjørte og ville det samme, og selvom de krangler og ikke alltid er venner, så et dette gjengen min❤️

vi har det gøy også, og vi ler masse og vi tuller  masser, men når man er opp i hverandre ganske tett i en periode, er det ganske slitsomt også.
Egentlig har jeg ikke barna i påsken, det er faren sin periode egentlig og Mathilde kan jeg jo ikke regne med er med på noenting lengre, så jeg er bare så gla for at vi er alle sammen noen få dager, for plutselig er alle spredt der hvor vinden kaster de, og så sitter mamma alen hjemme.
Jeg nyter hvert minutt av krangling, latter, tull, kjefting, dansing, roping, samtaling og nærvær då lenge jeg kan.

mediestormen herjet på bursdagen min

De siste dagene har jeg fått massiv mediedekning.
Jeg er med i en gruppe på Facebook som heter Matpakkemamma, og der hadde jeg fredag siste uke, lagt ut et bilde av ungens matpakke.

Dette har altså blitt den mest berømte matpakken i hele Norge den siste uken.
Gruppen skal i utgangspunktet være en inspirasjonskilde for å lage gode matpakker, men denne matpakken fikk MYE kjeft og jeg blei stemplet som dårlig mamma, det var omsorgssvikt og det var ikke rart at unger blei feite.

Det kom så masse stygge kommentarer fra mødre som skal hevde seg selv over for verden, og det som var litt morsomt, er jo at jeg sjekket et par av de som var veldig krasse i meningene sine om min matpakke, og de hadde aldri lagt ut bilder av sine matpakker….til slutt var admin inne og sletter hetse kommentarer som gikk på min evne som mor rett og slett.

En journalist i TA tok kontakt og lagde en sak, da det tok helt av etter et par dager, hvor jeg fortsatte å legge ut bilder av matpakken til ungdommen min.
Jeg fikk masse bra Feedback og stadig masse kommentarer om hvor elendige mine matpakker var og hvor lite næring ungen min får i seg.
Dette snappet Dagbladet opp, så de ringte, så ringte Nettavisen og dagen etter ville VG være med på saken og jeg har hørt at Tønsberg blad og lokalaviser i Oslo har delt historien, Kvinneforum.no har en lang tråd om saken, så det gikk ganske viralt.


Sånn er altså matpakkene jeg sender med 14 åringen min til skole, men for meg er saken ikke lengre hva som er i matboksene, og jeg bliver ved å poste, for å vise at jeg ikke lar meg skremme av folk som sitter bak en skjerm og kritiserer andre. Jeg bliver ved med å poste for å vise at alle ikke spiser rå gulerøtter og blåbær og fordi jeg har fått så mange tilbakemeldinger og private meldinger fra folk i hele landet, om at nå sender de faktisk også sjokolade på brødskiven, for de har vært så fortvilet over at ungen ikke spiser og at det tilsynelatende ser ut som det kun er lov å sende agurk og lavkarbobrød i nisteboksen om dagen.
Jeg tror nesten jeg har laget en ny trend med den milk slicen, for den har folk vært veldig opptatt av.
Jeg har sett gjennom de siste dager, at flere og flere sender med mye av samme innhold som mine, og nå tørr de å stå ved det og vise det frem, og det synes jeg er kult.
Mange spør om det skal normaliseres å ha med usunne matpakker, men jeg synes egentlig ikke matpakkene mine er spesielt usunne. 1 skive brunost inneholder mere sukker end de sjokoladeplatene, og det er der ingen som reagerer på.
Jeg sender med det jeg vet bliver spist, det er både økonomisk og miljøvennlig faktisk.

Bortsett fra det, hadde jeg en veldig stille og litt kjedelig bursdag egentlig.

Når angsten tar deg.

Noen gange bekymre jeg meg helt meningsløst og uten jeg vet hva jeg bekymre meg over og da tar det ene det andre og utvikler seg til å bli noe som sitter i hele kroppen.

igår kveld, etter en koselig kveld med besøk av Geir, som måtte fikse en stikkontakt, som hadde gått i stykker, og da det slog ut flammer, da jeg prøvde å sette selve kontakten på plass, da ringte jeg Geir!!!
Maiken var hjemme med migrene, så når jeg kom hjem fra noen ærender jeg hadde på formiddagen, stod det både brownie og gulerotkske på bordet. Da blei kvelden ekstra fin med kaker til dessert.

Jeg la meg litt før 10 og var trøtt….snudde og vendte meg lenge og duppet av, men våkner med et sett, av lyder i huset.
Kjenner du det, at man våknet av å ha hørt noe (tror man) og så ligger man lenge på nåler, for å høre lyden igjen, eller skjønne hva det var. Sånn lå jeg altså lenge, så lenge at jeg til slutt måtte tisse, men jeg er jo litt husredd også når jeg våknet av lyder jeg ikke vet hva er….. til slutt måtte jeg ta meg sammen og hå på do, men da turde jeg ikke trekke ned, i tilfelle lyden fra do, ville overdøve de lydene jeg hadde våknet av, som jeg selvfølgelig ikke hørte mere. Blei liggende å tenke på fluktveier ved brann og hva jeg ville gjøre om en innbruddstyv var i huset.
jeg må ha sovnet til slutt men da var klokka godt over midnatt.
våkner igjen med et sett, av at noen går oppe i stua og ser på klokka som viser 03:18 😳

ligger igjen musestille og høre trinn ned trappa, men heldigvis kjenner jeg de igjen.
jeg lurer på hva Jo Stian skal på den tid av natta, men han skal ut på en liten løpetur….Han er ute av døren før jeg klare å tenke klart, og da bliver jeg liggende og tenker på om han løper plasser hvor han kan falle i sjøen – vi bor tross alt på en liten øy – om han løper i skogen hvor han kan dette ned av stien på en topp, eller falle over et tre og bli liggende svimeslått.
Jeg vet ikke hvorfor jeg får sånne angstanfall til tider, for det skjer jevnligt, uten at jeg har klart å innrømme at det faktisk er angst. Det er jo helt tåblig angst og jeg er ganske tøff, men denne natta har vært veldig lang og veldig slitsom.
Jonathan kom jo tilbake og jeg klarte å sovne igjen, men det var tøfft å stå opp kl 7.

 

Prioriteringenes kvaler

Da blei det mandag igjen og jeg sitter stadig her og ser på trappeoppgangen min….Jeg har skrapet litt hver dag, bare for å gjøre litt på den hver dag, men nå har jeg bestemt meg for ny fremgangsmåte.
Nå skal jeg legge på renoveringstapet og male den isteden, for ellers bliver jeg aldri ferdig. Akkurat nå bliver jeg ikke ferdig fordi den tapeten jeg må ha er der litt tykkelse på, nettopp for å slippe å skrape av alt. Bare for å gjøre det litt mere lettvint for meg selv, men den tapeten koster også litt mere, og så må jeg ha lim. Er rett og slett ikke penge på kontoen før etter påske….. og DA er det ikke sikkert der er penge heller, for vi skal noen dager til Stockholm og Maiken har bursdag.
Man kan jo sette spørsmålstegn om prioriteringen her, men jeg har så lyst å gjøre noe koselig med barna mine og selvom man ikke trenge å bruke penge eller reise bort for å ha det koselig, hadde jeg lyst til det, da vi ikke har vært ute å reist siden påsken i fjor.
Jeg hadde lyst å prioriterer dette akkurat nå, på tross av at jeg stadig ikke har jobb.

Jeg har fått gjort andre bra ting da, for alle rommene oppe er blitt vasket og alle ungdommene har byttet rom. Jonathan hadde lyst å ha Mathildes rom, for det er mye større, og siden hun ikke bor hjemme lengre, fikk han lov til det. Da ville plutselig Maiken ha Jonathans rom, da hun synes det var koseligere, enda hun måtte gi opp TV-en.
Da er Mathilde tilbake på rommet som hun fikk da vi flyttet inn her.

Jeg har også fått renset sluket til dusjen oppe og vasket ned der, så ungdomsavdelingen er ihvertfald Airbnb klar.

Lørdagskos

Jeg elsker når vi kan ha sånne lørdagskvelder.

Lørdags kveld med hjemmelaget pizza, unger som koser seg sammen, Maiken og Dhave som laget verdens beste rullekake og masse tull og tøys i sofaen mens Kompani Lauritsen gikk på TV-en.
Jeg er egentlig ikke for å spise i sofaen, for jeg gidder ikke alt griset og mine unger har stadig tendens til å tørke fingrene i det som er nærmest og jeg må vaske.
Men idag var det kos og jeg la fra meg mine fordømmelser mot å spise i sofaen, og bare slappet av.
Vi har alltid spist ved middagsbordet fordi det er den beste måten å høre hva som skjer i hverandres liv. Det å sitte og måtte lytte til hva hver enkelt deler, kan være utfordrende, men det er viktig å kunne lytte til hverandre, og det har alltid vært viktig for både meg og pappaen til barna, at vi spiste middag sammen rundt spisebordet. Det er stadig viktig, men så skjønner jeg også nå, som det ikke er unger lengre, men ungdommer med mere og mere selvstendige liv, at vi tåler å vike fra rutinene en gang iblandt.
Denne lørdags middagen var helt perfekt!

I ettermiddag fant jeg noen store speil og en flott kommode som blei gitt bort på Facebook i Porsgrunn, så Maiken og jeg dro opp for å hente. Det var veldig fine ting, men kommoden på 1,5 meter og ikke noe tynt Ikea måtte ned fra 2. etasje og ut i bilen, helst uten skader. Jonathan gadd ikke bli med for å hjelpe, men heldigvis ikke redd for å bære, så vi fikk den etter mye jobb ut i bilen, men der blei en ripe på toppen, som sikkert kunne vært unngått, men det var tungt og vanskelig å få ordentlig takk.
Utfordringen nå bliver å få den inn på gamle rommet til Maiken da…. DET tror jeg ikke lar seg gjøre uten å ta den fra hverandre faktisk.

Graut er godt.

Jeg elsker grøt. Jeg tror jeg kunne ha levd på det og når ungene ikke er her, spiser jeg mye grøt, og supper.


Jeg koser meg faktisk med grøt. Havregrøt er et billig  og sunt måltid. Jeg kjøper Havregryn på Rema 1000 for der har de 2 poser Urkraft havregryn til 35kr og hvis jeg ikke har melk, bliver den laget bare på vann, men med litt ekstra salt for å gi litt mere smak.

Det er ikke alltid jeg har melk hjemme hvis ungene er hos faren sin, for jeg drikker ikke melk, det har jeg aldri gjort, for jeg får en sånn slimete fornemmelse i munnen, som jeg bare ikke takler og så lever jeg på sparebluss når ikke ungene er hjemme, for jeg trenger egentlig ikke så mye….

Jeg lager masse forskjellig syltetøy helt fra våren når syrinene står i blomst ( helt sykt undervurdert blomst, som ikke bare lukter godt, men også smaker godt) til høstens epler og pærer er klare, og disse bruker jeg til å toppe havregrøten min med og det tar den til helt nye høyder.

Nissegrøt, julegrøt, risgrøt, risengrynsgrøt… kjært barn har mange navn. Det kan jeg også spise hele året, men den må være tradisjon med smørklatt….. eller, det er faktisk ikke alltid jeg har smør heller🤭 men ihverfald kanel og sukker!!

Er ingenting bedre end en fløyelsmyk grøt med topping.

Smellet var større end hellet.

Jada det ble et lite smell, men ikke verre end jeg kan overleve om jeg spare litt.
3500kr er ikke så ille, men hadde nå håper det skulle gå andre veien.
Da får jeg leve litt sparsommelig med en håndfull nøtter som snack og ikke kaste noe.
I går sparte jeg på potetskrellet for å lage potetchips.
heiv de på en stekeplate med olivenolje og havsalt og tørket de i ovnen i en times tid ved 120 grader. Det blei kjempe godt og helt sikkert mye sunnere end all annet potetgull man får kjøpt i butikken.
Da får man brukt absolutt alt og grønnere kan man vel ikke leve.

Jeg synes jo det er gøy og når man ikke har allverden med penge er det en fin måte å kose seg på uten å ha dårlig samvittighet.
Heldigvis hadde jeg fyllt godt opp med basis varer og tørrvarer, så eneste jeg trenger å handle er ferskvarer som frukt, melk og kjøtt, men mine unger er jo fornøyde om de får kjøttdeig, som er på tilbud til 49:90 denne uka, så får handle litt godt med det akkurat nå.

Smell eller hell….

 

Her sitter jeg da på en tirsdag morgen og venter på smellet, som jeg så inderlig ikke håper, men dette er jo sjansespill da. Som å vinne i Lotto omtrent.

Jeg bliver nesten litt kvalm av å tenke på en smell, for jeg føler lissom ikke jeg har fortjent det, jeg som har jobbet ræva av meg det siste år.
prøvde å gå inn på skattekortet for å se om jeg kunne finne noen feil, men det bliver jo bare greskt det der og ikke lett og forstå hvor mye som skal stå som formuesskatt og hvordan man trekker sjømannsfradrag og så er der alle de andre unødvendige tall som jeg ikke har peiling på.
Jeg HÅPER at selvom jeg har tjent en del mere i 2023, skal det at jeg har sjømannsfradrag OG at jeg har hele fradraget på huset, skal det komme meg til gode, men jeg er veldig usikker😳 Når jeg har jobbet på Meny, har jeg alltid trekt 500-1000kr mere i måneden, bare for ikke å få baksmell, men det har jeg “glemt” på Fjordline, så her sitter jeg altså og glor på den skjermen til ingen verdens nytte.
Det hadde vært sykt deilig med litt igjen, for jeg opptjente jo ikke feriepenge på Fjordline, siden vi jobbet 14/14 og fikk lik lønn uansett.
Det er bare å stålsette seg og finne på noe husarbeide for å få tankene over på noe annet.

 

 

De beste morgener er disse.

Mine barn er de viktigste i hele livet mitt.
Når de er hos faren sin, kjeder jeg meg hjemme. Jeg bliver lat og får lissom ikke motivasjon til å gjøre ting. Jeg må faktisk tvinge meg ut av senga og så bruker jeg flere timer på å komme i gang med et eller annet.

Når barna er her, er hele livet mitt her. Akkurat her og nå og jeg vil ikke ønske det noe annerledes.

De 2 her følges gjerne til skolen og jeg står alltid og vinker fra vinduet. Idag så det deilig ut med som og blå himmel, så jeg gikk ut på verandaen for å vinke de av gårde . Jeg setter så pris på den lille tingen, som for meg er kjærlighet og jeg vet at de har vokst seg til å skjønne at uansett hvor irriterende den lille gesten kan være, så symboliserer den ren kjærlighet, og jeg står opp med de, laget frokost og nisteboks, kun fordi jeg har lyst og fordi jeg vet at det er de små tingene som gjør de til de vidunderlige barna mine de er❤️

I dag har jeg lyst til å gjøre masse, motivasjonen er på plass, så da er det bare å komme igang.
Har bestemt meg for at den veggen i trappa skal få veggfornyer…. tror jeg….. Det tar jo så alt for lang tid å skrape av de gamle restene, og jeg liker å gjøre ting litt lettvint for meg selv. Jeg har ikke tapetsert før da, men det kan vel ikke være så vanskelig….

Årets første bad, men våren lar vente på seg.

Noen gange må man gjøre ting man ikke har lyst til, bare for å gjøre det…

Jeg er absolutt ikke noen vinterbader, men igår dro jeg til en kamerat for å drikke en ettermiddags bobler, og det blei til badstue og så blei det faktisk 2 bad også.
Det var kaldt som pokker og jeg trodde hjertet skulle slutte å slå, men hvis man først bestemmer seg, er det bare få mindsettet på plass og ikke nøle. Etterpå var det faktisk en veldig deilig følelse.
Noen dager er det kjempe vår og sola stråler nedover oss og gir oss flere fregner i ansiktet.
De få tulipaner jeg har, titter forsiktig opp og tar til seg solens stråler de også.Disse er det eneste vårtegn jeg har så langt, men det holder for meg.


I helga har det vært kaldt igjen, frost om natta, men det kan vi jo risikerer å ha til langt ut i April…. det året jeg gikk gravid med Mathilde, var det snøstorm på 17. Mai, så den blei ikke så lang det året.

Jeg håper virkelig våren kommer på ordentlig veldig snart🙏