Eksistens

 Føler ikke jeg gjøre annet end å akkurat eksisterer her ute. Sommer betyr fulle avganger og mye overtid, så jeg jobber, sover og spiser( veldig lite) og orker jeg det, skviser jeg inn en treningsøkt. Har blitt 4 denne gang, for når jeg orker å stå opp, noen gange ikke før 18:30 for å akkurat rekke middag, har det vært veldig lite tid igjen til jeg skal starte jobb kl 20.

Stadigvekk i håp om å gå tidligere, holder jeg ikke pause på natta- ikke kun for å gå tidligere, men også fordi jeg ikke får roet meg på en halv time. Jeg kunne ha slått 2 pauser sammen og tatt 1 time, men det kommer alltid til å kræsje med noe som står i heveskapet eller ovnen eller en deig som må tas en eller annen gang iløpet av den timen, så ingen vits…. derfor jobber jeg uten pause, i håp om å kunne gå å legge meg en time før. Det skjer ikke….denne perioden har jeg jobbet minst 14 timer hver dag og enda kunne jeg har trengt mere tid for å komme helt i mål.
Det er rovdrift spør du meg, men hvis ingen andre er der for å samle opp de trådene som ikke er festet, er det en selv det går ut over til neste vakt🤷‍♀️

Man nyter ihverfald de ukene man har fri på en helt annen måte når man jobber sånn som dette og jeg prioriterer alltid å komme meg ut i sola så fort jeg får sjansen. Den beste energikilden er SOL🌞

Fri og storbyliv

Endelig fri etter 18 lange dager med mye juling og plaster og svette.
kommer alltid hjem med kroppen full av blåmerker, men det er sånn livet i kabyssen er.


dette er igrunn det største jeg har kommet hjem med, men bedre å la en varm tralle gå i beinet når den først løper løpsk, end å skade hender og ansikt🤷‍♀️

Vi dro rett til Oslo på mandags morran hvor vi har leid en Airbnb leilighet oppa for Sinsenkrysset på Grefsen. Dagene bliver brukt til shopping og avkobling.
Vi hadde en liten krise før vi kom oss avgårde, for jeg har et par barn som ikke klare å enes. Den ene terger den andre og det eskalerer til de grader at jeg til slutt eksploderer og så bliver Minsten lei seg, og jeg har bare ikke lyst å dra med unger som ikke kan klare å dra på tur og ha det koselig sammen. Hva er greia med det? Er det virkelig vanlig at søsken ikke skal kunne enes?

Ihvertfald var det rett før vi ikke kom lengre end til Porsgrunn og da tror jeg de skjønte at nå var det nokk.

Det er ikke bare å være på tur med 3 forskjellige teenagere og jeg bliver så sliten i hodet av konstant klaging og terging og utakknemlighet og så hjelper det ikke at det er første fridagen min etter 18 dagers intens jobbing. Vi kom nu inn og fikk tatt den tradisjonelle selfien, som var drittkleint å gjøre foran så mange mennesker som var på Karl Johan, ihverfald i eldsten sine øyne.

som forøvrig hadde bursdag også🎉  Det blei feiring på et vis med middag ute og kos med Min veldig gode venn Bernt som kom og mødte oss, men Maiken hadde migrene og det var jo ikke riktig restaurant vi hadde valgt og ingenting var igrunn som hun hadde tenkt, men hun skjønte at hun kanskje hadde vært med til å påvirke stemningen litt selv. Når man starter dagen med å stresse og gjøre det utrivelig, er det vanskelig å få det rettet opp igjen.


en som ikke klarte å vente med gavene 😅