Nå står sola opp når jeg hår på jobb og går ned når jeg drar hjem igjen. Hvis man ser litt negativt på det, er det mørkt når man går hjemmefra og mørkt når man kommer tilbake, men for meg betyr det vakre soloppganger og solnedganger, for finnes det noe finere end når sola stiger opp over havoverflaten eller sola som bader oss i rødt når den siger ned bak en topp ❤️
Denne solnedgangen er fra igår og jeg tok dette blinkskudd på vei inn på ferja til Sandøya med Breviksbrua i bakgrunnen.
Idag ser det overskyet ut og jeg trenger ikke ut så tidlig heller, så da rekker det å bli lyst når jeg går ut.
Ha en strålende fin onsdag og husk å se noe fint i det som er rundt deg.
Det er isende kaldt idag, men så vakkert på havet.
Dette er en av øylivets gleder som jeg setter så pris på. Turen over vannet til fastlandet. Til fastlandet hvor alle stresser og skal rekke noe. Fastlandet som tar fra oss roen, som ligger som et deilig teppe over øya.
Men gåturen ned til ferja, fargene, soloppgangen og havets mystiske dyp er gull verdt.
Jeg sliter enda med hoste etter jeg blei kjempe syk for 2 uker siden.
jeg var på jobb noen timer på mandagen og klarte meg greit, men følelsen av å brygge på noe var der absolutt. Tirsdag klarte jeg meg til etter lunsj og så var det hjem i seng og der lå jeg mer eller mindre i de neste 2 dager.
Nesa rant, det var vondt i hode og ørene og Jeg hostet så jeg holdt på å spy.
-Nei, jeg testet meg ikke for corona, for vi er lissom over den og jeg tenker jo at syk er syk og uansett hva den heter, så måtte jeg ligge hjemme…. det som var verre, var jo at vi skulle ha den helt store avskjedsfesten i Strømstad med alle ansatte på Oslofjord, og det spøket jo.
Etter flere runder frem og tilbake og mye c-vitaminer og veska full av Ibux og Paracet, bestemte jeg meg for å dra likevel, og tenkte at jeg jo kunne ta det rolig.
Særlig🫣 blei ikke rolig i det hele tatt. Det var fri bar, dansing og selfie cam selvfølgelig, så rolig var bare å glemme. Så hva jeg end feiler, har det ikke sluppet enda og jeg er klar over at jeg ikke akkurat har gitt kroppen sjansen til det heller, men nå er det som sagt 2 uker siden de første symptomer dukket opp og over en uke siden jeg “tok det rolig” 🤪 så burde snart gi seg da.
ikke sikkert det hjelper at det er veldig kaldt ute og egentlig litt kaldt inne også fordi jeg bare har varmepumpe og bliver lissom ikke ordentlig gjennomvarme i huset.
Nå har jeg hat på pauseknappen noen uker, både for å finne inspirasjon og for å slappe litt av i hodet.
Etter å ha mistet drømmejobben – ihverfald inntektsmessig- har jeg jobbet mye og plutselig var jeg tilbake til den gamle greier med å være sliten hver dag fordi man jobber 5 dager i uka for å overleve. På land jobber man for småpenge, og jeg har aldri vært opptatt av penge, tvert imot, har jeg alltid sagt at jeg kan klare meg for veldig lite, men jeg må ha nok til regningene og til at barna mine ikke må føle at vi ikke har råd til å leve, og tro meg- der har også vi vært.
Men uansett har jeg hivd meg ut i alle de småjobbene jeg kan få, for å skaffe meg en buffer til dårlige tider, som jeg er ganske sikker på kommer.
Denne helgen er Mathilde hjemme og det er veldig deilig å ha alle 3 rundt meg og veldig avslappende å ikke skulle på en fest, for det har blitt litt mye festing også.
Denne søndag morgen var ingen oppe enda, så da er det en liten stund for meg selv, før dagen begynner. Hadde håpet å få pyntet og bakt noen julekaker siden vi var samlet alle, men ser litt urealistisk ut det i grunn.
Jeg hadde satt klokken til 7, for jeg hadde i utgangspunktet planlagt å ta ferja kl 8.
Jeg stod egentlig også opp, men fant ut at det var mye varmere under dyna og at jeg ikke trenger å rekke ferja før 8:40, så da krøp jeg under dyna igjen, selvom jeg er våken og kroppen er klar for å stå opp.
Det har begynt å lysne ute og dagen er igang for mange allerede, men det er så deilig å ligge her bare litt til……ligge å la tankene svirre og ideene komme. Jeg har så masse ideer, men jeg liker å jobbe med de lenge, i hodet mitt. La de forme seg og endre seg og bli så store at de til slutt må ut og settes til verden.
Akkurat nå var det ideen om å få ryddet og ordnet spiskammerset, viktualrommet på dansk eller som vi sier nå, boden. Der er masse rot og matvarer ( altså proviant) og det burde absolutt ryddes litt opp i.
Vel, ideen er der, så vi får se hvor lenge de vare før det bliver satt igang😉
Jeg blei litt entusiastisk med grønnfargen på myntegelèen og den blei nok så grønn, men en fin grønnfarge, bare litt grønnere end andre myntegelè 🤷♀️
Jeg hadde masse mynte i grønnsakskarmen min, som ikke ga meg så mye grønnsaker, men mynte vokset jo som ugress, og tenkte jeg måtte bruke det meste før frosten kommer
Den blei veldig go med masse smak av mynte, men litt søt selvom jeg ikke brukte så mye sukker som faktisk stod i oppskriften.
Myntegelè er kjempegodt til lammeretter, and og villt i det hele tatt, som alternativ til den tradisjonelle tyttebærsyltetøy som mange bruker til kjøttretter.
Første gang jeg blei introdusert for myntegelè, var hos Bernt som er veldig viktig i livet mitt. Han lager fantastiske middager og vet hva som passer sammen og nå er jeg så heldig å kunne lage det selv og bruke av naturen og det som vokser i Hagen min.
Den største utfordringen ved å sylte og lage opp ting selv, er at det må i glass, og jeg velger å bruke gjenbruksglass som jeg spare etter syltetøy, tomatpasta eller tacosauser.
Det er veldig viktig at de er helt rene for å få best holdbarhet, men den verste jobben er å få av de gamle klistremerker. Noen sitter så sykt godt, men det gikk til slutt.
Det var det søndagen min gikk til, utover sofakos og MasterChef på tv med yngste fine ungen min❤️
Jeg har lært meg å kunne roe meg hjemme etter flere år, hvor jeg følte at hjemme bare var et stoppested. Hjemme var ikke en plass jeg koser meg, men et sted hvor jeg hadde tingene mine og fikk dekt fysiske behov som mat, dusj og en seng å sove i.
Jeg har ikke hørt til noen plass før nå og jeg har alltid tenkt at jeg ikke hadde et fullverdig hjem uten en mann og kjærlighet. Hjemmet ville ikke være komplett uten det elementet.
Jeg har aldri rekke å ha et hjem før nå, for selvom barnas far og jeg kjøpte hus, rakk det aldri å bli hjem før vi reiste et år til Bergen og etter det, dro vi til Singapore og blei i 4 år. I mellomtiden skulle vi bygge nytt hus, så det gamle vi kjøpte blei revet og et nytt blei bygget mens vi var borte. I Singapore bodde vi i 2 forskjellige leiligheter, som aldri blei hjemmekoselige fordi de lå i en condo hvor alle er like og alle vegger er hvitmalte sementveggervog gulvet blanke fliser, så det nesten runget mellom veggene når vi snakket. En annen ting er jo også at vi viste vi skulle hjem igjen, det tok bare litt lengre tid end først planlagt.
Det nye huset blei aldri mitt hjem heller, for da vi kom tilbake, var en skilsmisse kjensgjerning og jeg måtte ut å finne meg noe å bo i, uten å ha penge, for jeg hadde jo ikke jobb.
Jeg rakk å bo 3 forskjellige plasser, før jeg kjøpte dette huset med mannen som skulle være for resten av livet og vi skulle lage et ORDENTLIG hjem med kjærlighet, latter, masse barn, fester og familie.
Det var de beste 7-8 måneder i livet mitt og jeg gjorde alt jeg kunne for å skape det jeg tenkte skulle bli det perfekte hjemmet……. inntil verden raste sammen og han forlot meg.
Ikke bare blei det viktigste i et hjem, nemlig kjærlighet, revet bort, men følelsen av å ha et hjem blei også borte, for det var jo VÅRES hjem og jeg hadde veldig vanskelig ved å trives her veldig lenge. Sikkert også pga økonomien, for jeg viste ikke om jeg ville klare å sitte med det aleine, men alt det som disse veggene skulle inneholde av kjærlighet, blei til sorg og frustrasjon og behovet for å bygge videre blei borte en stund.
Nå er huset mitt!! Dette ER hjemmet mitt og nå fyller jeg det med kjærlighet til barna mine, som er alt mitt hjem trenger.
Hjemmet mitt er der barna mine er og for de skal jeg gjøre så godt jeg kan, så jeg har roet meg. Jeg klare for første gang i livet mitt å roe meg hjemme og tenke at det er her jeg høre til. Jeg er ikke på leiting lengre, hjertet mitt har ro i det som er her.
Jeg skjønte at jeg måtte få brukt resten av det gresskaret jeg holdt på med her om dagen, og siden jeg ikke hadde mere restemat igjen etter siste helg, satte jeg igang med koking.
Her er det løk, chili og hvitløk, basilikum, salt og grønnsaksbuljong og den blei sykt god toppet meg hjemmelaget brødchips.
Da jeg var i kjøleskapet for å finne ut hva jeg skulle ha i gresskarsuppen, kom jeg over en broccoli som hadde sett bedre dager og en halv purre, så da blei det broccolisuppe også og da tenker jeg at helgens slankekur er i boks👌
Jeg føler nu ikke jeg trenger å slanke meg, men jeg liker suppe og det er nå så sunt og hjemmelaget som det kan bli.
Jeg elsker å se Godmorgen Norge på TV2 de morgener jeg har litt tid før jeg skal avgårde.
Godmorgen på tv, favoritt gomorgen yougurt, verdens beste mamma- koppen min med morgenkaffe, gode varme sokker og beina opp i sofaen, det er en god start på dagen.
Dette var igår da, for idag hadde jeg bare en halv time fra jeg stod opp til jeg måtte gå til ferja, så blei ingen tv titting idag, men en veldig koselig morgensnakk med en veldig fin ressurssterk øydame. Siden ferja tar lengre tid nå, rekker man å få en ordentlig samtale på ferja og det synes jeg er veldig koselig, for man treffer alltid noen kjente og da er det bra med en liten oppdatering på andres liv.
Igår sluttet jeg dagen med Kvinne vorspiel på Kaffe K i Porsgrunn. Kveldens røde tråd var kvinnehelse og mange fine foredragsholdere, alle med erfaringer som gjelder kvinnehelse, psyke, ekskludering og mindreverdighetskompleks. Alle var veldig entusiastiske rundt det at man skal få lov å være seg selv og at man er god nok, selvom man er i et mannsyrke, selvom man må gå på NAV en periode av livet sitt, selvom man lider av en eller annen diagnose.
Det viktigste er å følge drømmene sine, for selvom man ikke får det til med en gang, faller brikkene plutselig på plass🙏
Det var en grå morgen, men jeg holder humøret oppe likevel, for hvis man bliver grå i sinnet er det vanskelig å få solen til å skinne igjen. Derfor er dagen ikke grå, for sola er deroppe over tåka.
En venn jeg har fått nylig spurte meg igår om hvordan jeg klarte meg aleine. Ikke aleine uten en mann, men aleine plutselig uten barn, for siden jeg startet i Fjordline, har min fritid vært med barna de 14 dager jeg var hjemme og jeg har gledet meg til å komme hjem, nettopp fordi jeg viste at de ville være der. Nå er jeg plutselig aleine igjen uten barna, og jeg har egentlig ikke ville tenke så mye over det, men når han spurte og jeg måtte tenke på det, kjenner jeg at det er litt ensomt, for det er nå sånn at jeg har valgt at det som er min fritid tilhøre barna mine, og når de ikke er her, bliver jeg litt sånn zoombie.
