Jeg var stadig i bilen på vei hjem fra den skjebnesvangre dagen for mine 220 kollegaer og meg selv, som brutalt fikk fratatt oss jobbene på noen få minutter, da lokalavisen ringte for å få en uttalelse. jeg var stadig rystet ( og er det enda 2 dager etterpå) og bannet litt og så noen stygge ord om den danske høyt på strå delegasjonen, som med en mine som fortalte oss, at vi ikke betydde noe som helst for di, slapp bomben.
Fikk sagt på slutten at hun ikke kunne skrive alt jeg sa, for det tar seg jo ikke bra ut på papir 😅
Bilde er flere år gammelt og fra en helt annen sak, men ikke det verste bilde de kunne bruke.
Alle jeg snakker med, synes det er helt utrolig trist og uforståelig, og får masse trøste meldinger, telefoner fra venner som ikke helt tror på dette, blomster og gode tanker. Vi blei anbefalt av kriseteam å snakke masse om det, så ikke det bliver sittende fast inne i oss, og det håper jeg alle gjør, for dette er såpass traumatisk at det er verdt å snakke om.
Det bliver ikke gravøl men gravbobler imorgen med denne fine trøstegaven fra damene jeg er så gla i her på øya. Det er veldig fint å ha noen rundt seg, som støtter og samler deg opp når du er på bunnen.
Dro fra jobb igår med en følelse av avmakt, frustrasjon og sjokk.
Dette var meldingen vi fikk hardt og brutalt, da vi blei kalt inn til allmøte kl 9:30 på onsdags morran. Vi lå til kai, for å planlegge dokk i januar (trodde vi!!) men for meg virker det som spill for galleriet, for den fine delegasjonen i dress fra Danmark, har ikke tenkt noen dokk, så guderne skal vite hvorfor vi lå der da🤷♀️
I forkant var vi en munter gjeng, som vasket ned kjøkken og preppet til overlapping. En god del skulle mønstrer av om ettermiddagen og jeg la litt ekstra krefter i, for å overleverer bakeriet på en god måte. INGEN, bortsett fra de 2 tillitsvalgte som var bundet av taushetsplikten, hadde anelse om at det var den beskjeden vi ville få. Ikke kapteinen, ikke noen av de øverste ledere på båten, ingen. Alle var like sjokkerte og trodde ikke vi hørte riktig, for vi driver en lønnsom forretning!! I etterkant blei det tyst. Ingen hadde motivasjon til å fortsette med å gjøre det som vi har gjort for å gi gjestene et så godt inntrykk som mulig. vi gråt, vi var forbanna, men mest av alt var vi i total sjokk. Det kom som en knyttneve rett i magen og 1000 spørsmål som de ikke klarte å svarer på selvfølgelig. De valgte å legge det ut på medeierne før møtet var over og folk rakk ikke å ringe hjem, før familiene kunne lese det på Fjordline sine nettsider. Kriseteam og fagforbundet var tilstede, stemningen var til å ta og føle på….. jeg skjelvet på hender og lurte på om jeg var istand til å kjøre hjem. Det blei laget lunsjbuffé, folk spiste, men ingen var sultne. Jeg er gla jeg kunne dra hjem og tenker det er kaos der idag. Kaos av følelser, kaos av kunder som lurer og spør, kaos fordi de ansatte mister piffen.
Nå samler jeg krefter til en ny kamp om tilværelsen. En kamp som endelig var ferdig kjempet og jeg trodde at nå hadde jeg livet på stell….. men man skal aldri være sikker på noen ting her i livet.
Nå har jeg gått i det modus hvor jeg ikke har lyst å stå opp når klokken ringer. Jeg kan egentlig sove hele tiden når jeg har fri og må tvinge meg opp for å spise middag. Heavy frokost, men for meg er det å stå opp og spise middag og ikke frokost, helt normalt. Jeg er jo ikke noe gla i brødmat fra før, så gjør ingenting for meg å skippe det og bare spise varm mat. Kroppen reagerer ikke noe på det heller, men jeg merker når jeg er hjemme, at jeg er mere sulten på morran når jeg står opp, end jeg var før.
De siste dagene er som vanlig litt slitt å komme igjennom, men plutselig er det onsdag og når vi først er kommet så langt, går de siste dagene greit også. Her er ingen baker på neste tørn, for han som er motsatt av meg er sykemeldt og han som jeg skulle ha på opplæring, dro hjem etter 1 natt😳
Folk lurer på hva jeg gjorde med ham og stakkar- jeg gjorde ingenting og tror jeg var ganske så autentisk ( nå kjenner vi hverandre fra før og har en løs og humoristisk tone, så jeg er faktisk ikke redd at det har noe med meg å gjøre) og prøvde å gi et realistisk bilde, for man kan ikke etter en ukes opplæring være baker og klare alt det som egentlig kreves. Jeg tror han dro for det blei rett og slett for mye. Og det ER mye for en person, så jeg skjønner ham godt. Nå går jeg igrunn å venter på å bli spurt om å gå ekstra, men jeg er så klar til å dra hjem, klemme ungene mine og ha fri og 14 dager på – helt på – holder for min del.
Når vi er på jobb, er vi på jobb og lever i en liten boble som ikke nødvendigvis sprekker før vi kommer hjem igjen. For meg er det viktig å trene og holde meg i form og mye av grunnen til at jeg gjør det, er jo å komme ut av lugaren og fokuserer på noe som ikke er jobb. Vi har en veldig flink instruktør her, som trener tabata og når sesongen er stille, prøver vi å trene 2 gange i uka. Jeg skulle ønske det var 3 gange, men all trening med en instruktør som står der oppe foran å fortelle oss nøyaktig hva vi skal gjøre og som pusher oss til å yte vårt beste, er bra uansett om det er 1,2 eller 3 dager og jeg går jo på treningsrommet fleste andre dager.
Jeg må gå fra jobb for å være med disse jentene å trene, for de trener selvfølgelig når de er ferdig på jobb for dagen, som er 21:30.
Jeg gjør det, fordi det er bra for sammenholdet og for å sprekke jobbeboblen engang iblandt. Det er så sykt viktig å ha noe sosialt å holde fast i, og det gjelder både på jobb og når man har fri. Jeg tar meg den timen for å holde psyken ved like – og kroppen selvfølgelig.
Denne dagen i treningssirkelen vår, hadde vi besøk😅 Der gikk fotballkamp og selvfølgelig måtte de se den kampen akkurat der vi trener….Illustrasjonen her er kontrast mellom de som vil holde kroppen ved like med en god omgang trening og de som sitter med brus og potetgull og ser på fotballkamp. Kasia, som ikke holder seg unna et bilde, er livsgnisten herute. Hun sprudler, er høylydt, kjefter og ler om hverandre.
Høres litt ut som meg, ikke sant? Så da kan dere tenke dere nivået når vi er i samme rom😁 Livet herute hadde ikke vært det samme uten.
Vi har en frisør ombord.Han er utdannet frisør, men jobber ikke som det ombord da… En høy, mørk, kjekk svenske. Ikke bare er han kjekk, men veldig flink også og krøllene mine lystre hans minste klipp. Føler meg noen kilo lettere, for jeg har litt mere end vanlig tykt hår, så når det først bliver klipt, kjennes det ut som ganske mye vekt er tatt fra skuldrene mine.
Kortere og lettere
Når jeg klipper meg, liker jeg å klippe en hel del, for håret mitt er veldig tungt og da krøller det seg mest nederst og ligger litt flatt på toppen. Nå krøller det seg rundt ansiktet også og det liker jeg.
Jeg har jo dette bilde fra jeg mønstret på siste onsdag og det blei en ganske bra forskjell. Vi snakket om å gjøre det helt anderledes…. jeg tenkte at helt kort i nakken og noe lengre rufs på toppen kunne vært kult, men ifølge frisøren min, ser man eldre ut med kort hår og vil jeg se eldre ut?!? Trodde egentlig det var omvendt, at eldre kvinner klipte seg kort for å se yngre ut…. men jeg får stole på ekspertisen. Vi var også inne på tanken å klippe helt kort på ene siden bare, sånn punker aktig egentlig, men etter mye frem og tilbake hvor jeg først hadde sakt “Jaaaa det gjør vi!”, kom vi frem til at det kom til å ta lang tid før det vokste ut og da ville det bli mye forskjell på lengden også. Når jeg tenker meg om, er det nok ikke min stil heller. Så da blei det altså en helt vanlig klipp med myke krøller som danser rundt ansiktet mitt.
Idag sover jeg dårlig…. sover ja, for jeg ligger stadig i senga. Våknet først kvart over 12 og så 14:30 og ikke fått sove siden, men nå bliver jeg liggene her til middagen er servert👌
jeg har en Instagramkonto som jeg bruker flittig og legger ut oppdateringer om mitt gjøren og laden…. eller er det laden og gjøren kanskje?!? Etter jeg begynte på Fjordline har jeg lagt ut en del reals fra reisen vår mellom Sandefjord og Strømstad og får noen få liker likes. Det er mest soloppganger-/nedganger, ferden over fjorden og små snutter fra båten og fra jobb om natta, det er ganske gøy, men man må lissom finne på noe nytt stadig også. Det som hendte var at Fjordline tok kontakt på innboksen min og lurte på om de kunne poste mine videoer og bilder videre på storyen til Fjordline og det er jo også gøy å bli lagt merke til sånn, men ligger enda mere press på å formidle noe nytt også.
Dette er noen av bildene, og det tar ikke helt av, men jeg legger mest ut for min egen del og er ikke så opptatt av hvor mange likes jeg får eller hvem som ikke liker at jeg legger ut for den saks skyld🤷♀️
Når man gjør noe, bør man gjøre det for sin egen del og at noen liker det du gjør, er jo bare et bonus og så klart er det gøy når en video får flere tusen visninger, men mest fordi det er så uventet når det skjer.
I natt gikk ikke tiden veldig fort…. kl er bare 4 og jeg synes jeg var så godt på vei at den burde vært ihverfald 5…
Nå er det mørkt og nettene er merkbart lengre. Selvom vi hadde en fantastisk start på September, er det en høstmåned og den sniker seg inn på oss. Det er veldig deilig at sommersesongen er over når det gjelder jobbmengde, forrige uteperiode hadde jeg 32 timers overarbeide på 14 dage, det er ganske mange timers jobbing, når man allerede har 12-timers vakter, så nå fortjener jeg å ta en liten pause….. snart begynner julebordsesongen….
Det går ganske mye kaffe på en sånn natt, men nå kjenner jeg at det ikke var godt lengre. Halveringstiden på kaffe er vist nokk ganske lang, men jeg har jo egentlig ikke hat problemer med å sove på kaffemage uansett.
Det var faktisk helt greit å dra på jobb idag. Jeg gledet meg egentlig litt til å få rutine og hverdag. Det bliver jo ikke så mye hverdag hjemme når man jobber sånn som jeg gjør, for da er det jo på en måte helg i 14 dager og denne gang var det faktisk 18, så jeg har fått ladet opp batteriene, gjort masse gøy, vært masse med ungdommene mine, hat besøk og kosa meg masse! Samtidig som der selvfølgelig har vært rutiner med opp på morran, nistepakker, sende til skole ( som jeg har sagt før, er de så store at jeg egentlig ikke trenger å stå opp med de, for de kan selv, men jeg har lyst å gjøre det og synes det er koselig) middag, sørge for de kommer i seng til ordentlig tid når de har skole osv, men det er på en helt annen måte end når man har en 9-5 jobb hvor du selv også må stresse med å rekke jobb. Nå er det koselig rutine og jeg kan egentlig gå å legge meg igjen hvis jeg vil, men det gjør jeg aldri da.
Tilbake i lille lugaren min
Det er koselig å møte kollegaer igjen, er alltid masse sladder å oppdaterer seg på, jeg har allerede vært i taxfree og kjøpt vinterjakke til Maiken, siden hun prøvde den da vi var på tur for en uke siden og fant ut at hun ville ha den likevel. Jeg har spist middag, som jeg ikke trengte å lage selv!! OG jeg må ikke Vaske opp eller noe annet som har med middag å gjøre. Jeg skal bare sette meg ned å spise og det er så sykt deilig.
Då da bliver oppdatering her fra båten de neste 2 uker….. sikkert litt fra friperioden min å, som jeg ikke har fått skrivd om, er greit å ha litt backup, for etter noen dager er det ikke så mye som skjer her.
Min Spanske utvekslingsstudent blei ved med å kutte store hakk i osten og siden vi har flere ostehøvler, spurte jeg litt forsiktig om hun ikke fant ostehøvelen…no, I just use the knife!! Så når vi viste henne ostehøvelen og viste henne hvordan den skulle brukes, blei hun helt stum av begeistring, for det hadde hun aldri sett før og var den kuleste oppfinnelsen hun hadde oppdaget. Den ungen er helt nydelig da og det er så gøy hvor mye man kan lære av hverandre. Så klart kjøpte jeg henne en ostehøvel i avskjedsgave og den skulle hun bruke hver dag😅
Det har vært superkoselig og gøy å ha henne boende her og hun har falt veldig godt til i familien, så det var litt trist når hun dro i dag og tok med seg kofferten, men jeg dra jo på jobb imorgen, så sånn er livet.
De ha gjort masse i regi av skolen, og utover turen til Sverige har det ikke vært tid til å måtte arrangere så mye for de, for de har gjort sine ting og hengt hos hverandre. Fra lørdag til søndag var 4 av de på overnatting her og Lene var her og vi hadde grillfest, så blei mye folk, men jeg vil hellere at de henger her og jeg vet hva de driver med, så det må man bare ta i strak arm. Det lille snuppen har trengt, er mat, niste og en seng og resten har gått av seg selv og hun har vært veldig lett å bli glad i❤️
Neste reisen bliver nok til Barcelona på besøk, det hadde vært kjempe gøy. Er her andre som synes det er gøy å åpne hjemmet for andre? Jeg skjønner godt at de allerfleste har mer en nokk med sitt eget når man har en 9-5 jobb og unger som skal hit og dit at det kan være vanskelig å få til å gå opp, og jeg hadde nok ikke heller gjort det, var det ikke for at jeg har tatt helt fri denne hjemmeperioden
Denne helgen har vært spekket av begivenheter og påfyll av positive energier og kjærlighet……( Nope – ingen mann i sikte😅)
Jeg fikk en melding fra min danske venninnegjeng møtte i Singapore. Vi har hat veldig lite kontaktet siste året, siden det har skjet mye for oss begge, men den meldingen førte til st jeg fikk besøk 2 dager etterpå❤️
Jeg elsker å få besøk!! Det er simpelthen det beste som kan skje, og denne helgen hadde jeg bedt til hagefest også, for å feire at huset er mitt, sommeren er på hell, selvom det ikke kjennes sånn ut her jeg sitter på verandaen i bikini i stekende sol og 26 grader, og vennskap. Hva kunne da passe bedre end at bestisen fra Danmark kom på besøk også…?
Det var perfekt padlevær, så bi klarte å ta 2 turer. Ene med lunsjstopp og skravling og soling og bare kos. Vi padle rundt Sandøya og hadde stopp på Dikkon hvor vi kunne sprede oss ut på stranda helt alene, da campingplassen er stengt for sesongen. Andre turen vovet vi oss over fjorden og inn Risøysundet og rundt Bjørkøya. Jeg er litt engstelig for å krysse fjorden og har ikke gjort det før uten de rutinerte kajakkpadlerne på øya, så jeg tar ingen sjanser og det gikk veldig bra. For meg er det viktigere å være veldig forsiktig end å ta noen risikoer, for det er stadig padlere som bliver kjørt på av store hurtigbåter.
