Noen gange bekymre jeg meg helt meningsløst og uten jeg vet hva jeg bekymre meg over og da tar det ene det andre og utvikler seg til å bli noe som sitter i hele kroppen.
igår kveld, etter en koselig kveld med besøk av Geir, som måtte fikse en stikkontakt, som hadde gått i stykker, og da det slog ut flammer, da jeg prøvde å sette selve kontakten på plass, da ringte jeg Geir!!!
Maiken var hjemme med migrene, så når jeg kom hjem fra noen ærender jeg hadde på formiddagen, stod det både brownie og gulerotkske på bordet. Da blei kvelden ekstra fin med kaker til dessert.
Jeg la meg litt før 10 og var trøtt….snudde og vendte meg lenge og duppet av, men våkner med et sett, av lyder i huset.
Kjenner du det, at man våknet av å ha hørt noe (tror man) og så ligger man lenge på nåler, for å høre lyden igjen, eller skjønne hva det var. Sånn lå jeg altså lenge, så lenge at jeg til slutt måtte tisse, men jeg er jo litt husredd også når jeg våknet av lyder jeg ikke vet hva er….. til slutt måtte jeg ta meg sammen og hå på do, men da turde jeg ikke trekke ned, i tilfelle lyden fra do, ville overdøve de lydene jeg hadde våknet av, som jeg selvfølgelig ikke hørte mere. Blei liggende å tenke på fluktveier ved brann og hva jeg ville gjøre om en innbruddstyv var i huset.
jeg må ha sovnet til slutt men da var klokka godt over midnatt.
våkner igjen med et sett, av at noen går oppe i stua og ser på klokka som viser 03:18 😳
ligger igjen musestille og høre trinn ned trappa, men heldigvis kjenner jeg de igjen.
jeg lurer på hva Jo Stian skal på den tid av natta, men han skal ut på en liten løpetur….Han er ute av døren før jeg klare å tenke klart, og da bliver jeg liggende og tenker på om han løper plasser hvor han kan falle i sjøen – vi bor tross alt på en liten øy – om han løper i skogen hvor han kan dette ned av stien på en topp, eller falle over et tre og bli liggende svimeslått.
Jeg vet ikke hvorfor jeg får sånne angstanfall til tider, for det skjer jevnligt, uten at jeg har klart å innrømme at det faktisk er angst. Det er jo helt tåblig angst og jeg er ganske tøff, men denne natta har vært veldig lang og veldig slitsom.
Jonathan kom jo tilbake og jeg klarte å sovne igjen, men det var tøfft å stå opp kl 7.
