Jeg elsker når vi kan ha sånne lørdagskvelder.

Lørdags kveld med hjemmelaget pizza, unger som koser seg sammen, Maiken og Dhave som laget verdens beste rullekake og masse tull og tøys i sofaen mens Kompani Lauritsen gikk på TV-en.
Jeg er egentlig ikke for å spise i sofaen, for jeg gidder ikke alt griset og mine unger har stadig tendens til å tørke fingrene i det som er nærmest og jeg må vaske.
Men idag var det kos og jeg la fra meg mine fordømmelser mot å spise i sofaen, og bare slappet av.
Vi har alltid spist ved middagsbordet fordi det er den beste måten å høre hva som skjer i hverandres liv. Det å sitte og måtte lytte til hva hver enkelt deler, kan være utfordrende, men det er viktig å kunne lytte til hverandre, og det har alltid vært viktig for både meg og pappaen til barna, at vi spiste middag sammen rundt spisebordet. Det er stadig viktig, men så skjønner jeg også nå, som det ikke er unger lengre, men ungdommer med mere og mere selvstendige liv, at vi tåler å vike fra rutinene en gang iblandt.
Denne lørdags middagen var helt perfekt!

Annonsørinnhold

Sommerens lekreste kjoler

I ettermiddag fant jeg noen store speil og en flott kommode som blei gitt bort på Facebook i Porsgrunn, så Maiken og jeg dro opp for å hente. Det var veldig fine ting, men kommoden på 1,5 meter og ikke noe tynt Ikea måtte ned fra 2. etasje og ut i bilen, helst uten skader. Jonathan gadd ikke bli med for å hjelpe, men heldigvis ikke redd for å bære, så vi fikk den etter mye jobb ut i bilen, men der blei en ripe på toppen, som sikkert kunne vært unngått, men det var tungt og vanskelig å få ordentlig takk.
Utfordringen nå bliver å få den inn på gamle rommet til Maiken da…. DET tror jeg ikke lar seg gjøre uten å ta den fra hverandre faktisk.