Feiler og lære hele tiden.

Altså, jeg prøver stadig på noe nytt og det er absolutt ikke alt som funker sånn som jeg har tenkt.
Siste prosjektet mitt er å male kjøkkenskaps dørene, for de er ganske stygge og jeg har lyst å freshe litt opp, siden en full renovasjon er litt lengre frem i tid sånn pengemessig ihverfald.

Kalkmaling var veldig populært for noen år siden og jeg tenkte at det kunne være kult, siden jeg fikk kjøpt en billig spann med grå kalkmaling, som i hodet mitt skulle gjøre seg bra på kjøkkenet mitt.

Jeg skrudde ned, vasket pusset og begynte å male….

Etter bare den ene døren, hvor jeg ikke fikk den malingen til å ligge jevnt på, stoppet jeg heldigvis opp og tydde til en oppussings Facebook gruppe jeg er med i, for å spørre om råd og veiledning.
Det som kan være ganske frustrerende med disse grupper, er at absolutt alle har forskjellige meninger og måter, så det er ikke alltid man bliver så veldig klok. Men denne gangen var flesteparten faktisk enige i at kalkmaling ikke har noe å gjøre på kjøkkenskaps dører, siden den ikke tåler sprut og vann og vasking, og da måtte du eventuelt pusset og lakket over og når du pusser kalkmaling, mister du jo den rustikke effekten den skal gi.
Så da feilet jeg der og det var bare å vaske den døren igjen, og da jeg gjorde det, skjønte jeg jo hva de mente, for selvom malingen hadde tørket før jeg fikk begynt å vaske, var det jo superlett å vaske vekk. Jeg tenkte at nå hadde jeg ødelagt den døren, men niksen, den var like fin etterpå.

Det jeg da gjorde, var å ringe en fyr jeg fikk anbefalt, til å komme å gi meg et tilbud på å spraymale de. Før jeg takker ja, skal jeg ned å se på naboens kjøkken, for på årets første løpetur her i ettermiddag, fortalte hun at de hadde gjort det selv og det hadde ikke vært kjempemye jobb.
kanskje om jeg bare bruker riktig maling, kan jeg få det til likevel.

Tulipan metaforen min

Tulipaner er virkelig tegn på vår. I hagen har de  begynt å poppe opp av jorden – de få tulipaner jeg har i hagen da.

Denne flotte buketten fikk jeg av en god kamerat som var på besøk om fredagen. Så jeg får faktisk blomster engang ibland, bare ikke på Valentines dag🤷‍♀️

Jeg lot stearinlyset stå litt for tett på og ene blomsten blei litt svidd, men den står stadig like rak og stolt som de andre.
Tanken slog meg, at den vakre hvite blomsten, er min metafor. Ikke at jeg er vakker, men at et brent menneske kan gå like stolt og rakrygget gjennom livet, for det nytter ingenting å bøye hodet og visne, det beste man kan gjøre når man har vært langt nede, er å rette ryggen, ta på makeup, sine beste klær og stråle om kapp med sola.
Denne vakre metaforen min, viser meg at skjønnhet ikke bliver borte fordi man har fått et lite brannsår, skjønnheten er der fortsatt, selvom man er brent og har hat det vondt.
Av og til krever det litt ekstra og skinne igjen, og ulik denne flotte tulipan, som til slutt må gi etter for naturens gang fordi den har fått tatt fra seg roten sin, fotfestet sitt og derfor må visne og dø om en liten stund, skal jeg leve. Leve mitt beste liv og skinne om kapp med solen, for selvom jeg er brent, er jeg ikke klippet av på midten. Jeg er stadig hele meg og har et langt liv å skinne i.

 

 

Stadig arbeidsledig, men sola skinner.

Uken starter med strålende sol faktisk.

Jeg overveide et øyeblikk å sette meg ut på verandaen med kaffen min, men den var stadig våt og det er litt kaldt enda, så blei inne med God morgen Norge og solstrålene som varmer gjennom vinduet.
Ny uke, nye muligheter sier de…. denne uken føler jeg ikke helt på de muligheter, for jeg har bare utsikt til 4 timer med jobb.
Jeg søker og søker og søker og bliver “lovet” jobb, men så sklir det ut i sandet, og ting tar veldig lang tid.
Det lover i grunn ikke godt, når man er på intervju og det går en måned før man høre fra de igjen etter å ha ringt et par gange uten å få svar. Plutselig ringes det igjen og nytt møte skjer med beskjed om at de vil ha med meg på laget og jeg skal motta en Mail samme kveld med betingelser. Denne bliver aldri mottat, så når en uke har gått, sender jeg mailadressen på nytt med beskjed om at jeg kanskje har skrevet den feil første gang….. man KAN jo bomme på en bokstav eller et tegn på disse små tastene.
Fikk tilbakemelding og takk, men ikke fått den mailen enda.
Ta hintet kan man jo da si, men jeg synes ikke det er helt fair heller, for hintet har hele tiden vært, at jeg skulle være med på laget, uten at jeg har masa, men fordi andre har anbefalt at jeg kan være en bra ressurs og det var absolutt interessert, men det dabber litt av med en slik uproff fremgangsmåte.
Da har jeg gått videre og sendt enda flere søknader og plutselig faller alt på plass.

Det er litt nervepirrende å gå sånn og det kan gå litt på motivasjonen også, for man får lissom ikke det helt store kicket av å ikke få landet en jobb, og det går ut over motivasjonen til å gjøre noe hjemme også… man må lissom dra seg igang på morran og sette på masken som ser ut som alt er greit mens man kjenner på litt på frustrasjonen.

Vask håret med matvarer føljetong

Et par dage med hår som luktet av kokos og honning og som var tungt og oljete, holdt for meg, så på tide å prøve den bakepulvervask.

Etter en god gang børsting for å skille hårstråene, endte jeg opp med hår en halv meter ut fra hodet og like oljete hender som håret var.

Det jeg hadde glemt, var den kjemiske reaksjonen når man blander vand i bakepulver, så jeg hadde jo bakepulver ut over hele kjøkkenet, så før jeg fikk det i håret, hadde jeg fått vasket kjøkkenet også👌

Jeg er ikke sikker på jeg er fornøyd med dette resultat heller…..det lukter ikke kokos og jeg får ikke oljete hender av å ta på det, men det er stadig slapt og ser lissom vått ut, uten å være det.
Har en gammel klassevenninne, som leste mitt forrige innlegg, og hun skrev at hun brukte natron og at DET funket på krøllene hennes. Javel!! Da bliver det et nytt forsøk med Natron om noen dager.