Når hjertet roer seg

Jeg har lært meg å kunne roe meg hjemme etter flere år, hvor jeg følte at hjemme bare var et stoppested. Hjemme var ikke en plass jeg koser meg, men et sted hvor jeg hadde tingene mine og fikk dekt fysiske behov som mat, dusj og en seng å sove i.
Jeg har ikke hørt til noen plass før nå og jeg har alltid tenkt at jeg ikke hadde et fullverdig hjem uten en mann og kjærlighet. Hjemmet ville ikke være komplett uten det elementet.
Jeg har aldri rekke å ha et hjem før nå, for selvom barnas far og jeg kjøpte hus, rakk det aldri å bli hjem før vi reiste et år til Bergen og etter det, dro vi til Singapore og blei i 4 år. I mellomtiden skulle vi bygge nytt hus, så det gamle vi kjøpte blei revet og et nytt blei bygget mens vi var borte. I Singapore bodde vi i 2 forskjellige leiligheter, som aldri blei hjemmekoselige fordi de lå i en condo hvor alle er like og alle vegger er hvitmalte sementveggervog gulvet blanke fliser, så det nesten runget mellom veggene når vi snakket. En annen ting er jo også at vi viste vi skulle hjem igjen, det tok bare litt lengre tid end først planlagt.
Det nye huset blei aldri mitt hjem heller, for da vi kom tilbake, var en skilsmisse kjensgjerning og jeg måtte ut å finne meg noe å bo i, uten å ha penge, for jeg hadde jo ikke jobb.
Jeg rakk å bo 3 forskjellige plasser, før jeg kjøpte dette huset med mannen som skulle være for resten av livet og vi skulle lage et ORDENTLIG hjem med kjærlighet, latter, masse barn, fester og familie.
Det var de beste 7-8 måneder i livet mitt og jeg gjorde alt jeg kunne for å skape det jeg tenkte skulle bli det perfekte hjemmet……. inntil verden raste sammen og han forlot meg.
Ikke bare blei det viktigste i et hjem, nemlig kjærlighet, revet bort, men følelsen av å ha et hjem blei også borte, for det var jo VÅRES hjem og jeg hadde veldig vanskelig ved å trives her veldig lenge. Sikkert også pga økonomien, for jeg viste ikke om jeg ville klare å sitte med det aleine, men alt det som disse veggene skulle inneholde av kjærlighet, blei til sorg og frustrasjon og behovet for å bygge videre blei borte en stund.

Nå er huset mitt!! Dette ER hjemmet mitt og nå fyller jeg det med kjærlighet til barna mine, som er alt mitt hjem trenger.

Hjemmet mitt er der barna mine er og for de skal jeg gjøre så godt jeg kan, så jeg har roet meg. Jeg klare for første gang i livet mitt å roe meg hjemme og tenke at det er her jeg høre til. Jeg er ikke på leiting lengre, hjertet mitt har ro i det som er her.

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg