Det var en grå morgen, men jeg holder humøret oppe likevel, for hvis man bliver grå i sinnet er det vanskelig å få solen til å skinne igjen. Derfor er dagen ikke grå, for sola er deroppe over tåka.
En venn jeg har fått nylig spurte meg igår om hvordan jeg klarte meg aleine. Ikke aleine uten en mann, men aleine plutselig uten barn, for siden jeg startet i Fjordline, har min fritid vært med barna de 14 dager jeg var hjemme og jeg har gledet meg til å komme hjem, nettopp fordi jeg viste at de ville være der. Nå er jeg plutselig aleine igjen uten barna, og jeg har egentlig ikke ville tenke så mye over det, men når han spurte og jeg måtte tenke på det, kjenner jeg at det er litt ensomt, for det er nå sånn at jeg har valgt at det som er min fritid tilhøre barna mine, og når de ikke er her, bliver jeg litt sånn zoombie.
Så noen gange er dagen grå, men sola skinner bak skyene alltid og grådager skal ikke slå ut meg.
