Her er jobbeplassen min, når jeg ikke er på båten, en av jobbeplassene mine da….jeg kan lissom ikke sitte hjemme å glo, selvom jeg absolutt ikke hadde trengt å glo, men har masse å gjøre. Alt det masse å gjøre trenger finansering da, og å være enslig huseier er ikke like lett økonomisk, derfor jobber jeg flere jobber. Denne uken er jeg bakeren på det nye innstedet Banken på Heistad. Jeg har satt sammen en konseptuke hvor vi har forskjellige ting hver dag. Mandag var det hjemmmebakt brød, igår lunsjbuffé, idag slapp jeg billig unna med bare skoleboller, men fikk laget pavlovabunde til helgens og 17. Mai kakefesten. Imorgen er det masse gjærbakst og fredag baker jeg loff og rundstykker til helgen. Denne jobben er jo egentlig lidenskapen min. Et lite sted som vil bli kjent for det hjemmelagde, det unike, det smaksrike og ikke minst den servisen som man ikke får så mange plasser lengre.
Det er egentlig sånn kosejobb, som jeg kan bestemme litt over selv, så om jeg skal noe, kan jeg styre tiden etter det og det er ikke en jobb med mye inntekt, men nokk til at det ikke bliver et ork og så får jeg masse påfyll av gode vibber og jenter som er lette å jobbe med.
Jeg elsker skyggebilder!! Bilder som viser noe på en cartoonaktig måte, som er tidløst og som viser følelser i sort/hvit. Litt sårbart egentlig, som om det kan krakelerer når som helst.
Jeg har flere gange følt meg som skyggen av meg selv, både på en positiv måte, men også negativt. Skyggen som bare følger med uten å sanse hva som skjer rundt deg. Skyggen som ikke vil forholde seg til den virkelige verden, fordi den kan være både altoppslukende og utelukkende på samme tid. Skyggen som ikke trenger se folk i øynene, fordi de ikke orker å smile, men bare vil lukke seg inne i sin egen skyggeverden. skyggen som ikke har lyd selvom du ler eller gråter, skyggen som ingen høre når den sniker seg lydløst forbi, skyggen som egentlig ikke er levende, men som viser et avtrykk av os som lever…. skygger kan være både skumle, trygge, fine og urovekkende på samme tid, nettopp fordi den ikke er så lett å definere.
Jeg kjenner flere som sier de føler månen på kroppen sin, og spesielt fullmånen….jeg kjenner ingenting Men jeg bliver allikevel dratt mot og lar meg fascinere når den står full og rund og lysende på himmelen.
Fra å spotte den bak en topp til den er oppe, er en liten slowmotion film i seg selv, måten den bare stiger opp millimeter for millimeter til den har kommet seg fri og står lysende og selvstendig, er fascinerende å se på….. men jeg får ikke hjørnetenner eller har lyst å ule mot den. Akkurat denne fullmånekveld var jeg hos en venn av meg, hvor vi delte en flaske bobler, satt foran peisen ( for jaggu føles det stadig ut som vinter i lufta) og badet i månelyset. Trangen til å være nær og kjenne på en annens kroppsvarme kommer absolutt frem på sånne kvelder, men vil stadig påstå at jeg ikke bliver påvirket av selve månen, men rett og slett en menneskelig og naturlig respons på omgivelser og det som skjer rundt akkurat der og da…. igår var det månen.
Håper alle kom seg igjennom fullmånenatten uten hjørnetenner.
Kl er 06:47 og jeg føler meg som verdens beste mamma!! 17 åringen må ta ferja 6:40 for å rekke skolen i Skien til tiden. Det siste jeg sa i går kveld var at nå måtte hun huske å sette klokka, hvilket hun bekreftet at det skulle hun! jeg satte kl til kvart over 6 siden hun i det siste ikke har vært så flink til å stå opp….. og huset var musestille og hun sov søtt!!
Da lager mamma kaffe, egg og avocado toast, pakker niste og får sendt Frøken Rosenberg ut av døren til tiden.
Fikk skrudd ned TV-en som Henning skulle ha på soverommet, og som vi brukte til å se serier, men som kun er blitt brukt når Maiken stadig sov hos meg og hun skulle se serien sin før hun sovnet. Er over et halvt år siden hun plutselig fikk for seg at hun skulle sove på sitt eget rom, og etter det har ikke den TV-en blitt brukt. I utgangspunktet var jeg imot tv på rommet, så nå byttet Mathilde og Maiken rom og Mathilde har pusset opp og skulle få TV-en opp.
Etter mye jobb med å få den ned, for den var tung å holde og skruene var en halv meter lange satt veldig godt fast, skulle vi ha den opp på hennes rom.
Vi fikk hjelp av en kompis av Mathilde og satte igang. Han skulle holde veggfestet mens vi skrudde det opp. Tungt som f.. siden Henning har festet en solid treplate bak til å feste TV-en med, for ellers hadde den ikke passet – hjemmefix
Vi fikk det til slutt opp med banning, latter, skifting av borr og skrue, pauser og mye feiling. Nå satt den der….. og vi var håpefulle inntil vi satte på TV-en, og skruene begynte å komme ut av veggen igjen Da skjønte vi at den veggen var hul inni og vi hadde ikke gjort godt nok forarbeide….. vi må jo bruke de her plastikk dimser uten på skruene, som utvider seg så de sitter. okay….. ned med hele driten og så må jeg få proffesionell hjelp, så det bliver riktig neste gang.
vi gjorde ihvertfald et hederlig forsøk og se det lille Mumie ansiktet vi fikk ut av det
Endelig landet etter en hektisk helg med forberedelser og fest. Salen i Elvespeilet var proppet med familie til 30 håpefulle som skulle konfirmere seg og stemningen var til å ta å føle på og mor satt med en stor klump i halsen hele veien og måtte et par gange la tårene flyte over.
å konfirmere seg i misjonskirken bliver litt mere kristelig og litt mere halleluja end i vanlig kirke, men på den andre siden er det også mere folkelig for alle er inkludert og i utgangspunktet trenger du ikke være kristen for å stå til konfirmasjon i misjonskirken, men jeg er ganske sikker på at man bliver det. Jonathan har ihvertfald blitt kristen og om han ikke har invitert Jesus inn i hjertet sitt enda, så har han en tro og alle trenger noe å tro på.
Selv faren hans, som ikke tror på noe som helst kristelig, kunne nesten bli kristen av å være med på dette opplegget.
Vi hadde en superkoselig fest etterpå med uhøytidelig stemning og morsomme innslag av ballongkunst, boksing, quiz, bildekavalkade, alarmen som gikk og tale fra mor og far og konfirmanten selv.
Stolt mamma
Både jeg å faren hans snakket om Jonathans eksperiment, som jeg kaller det, med å være jente ( han har betegnet seg som jente de siste 2 år, men etter nyttår, forandret han plutselig og gikk tilbake til å være gutt- dette emne er et annet innlegg tror jeg.) men selv holdt han en veldig fin take og avsluttet med disse ord ” jeg vet at mor og far snakker mye om fortiden, men for meg er det å være konfirmant, veien til å bli voksen og se fremover!” Det er ikke rart at jeg er stolt vel!! Den ungen kan slå pusten ut av magen på en uten å selv være klar over det
jeg har prøvd å planlegge herfra, fått bestillt bordkort og skrive tale…. ikke helt fornøyd, men plutselig bliver den ferdig.
Tingen er, at da jeg dro på jobb for 8 dage siden, fikk jeg motorhavari på bilen og jeg måtte hive meg i en taxi for å rekke jobb, mens bilen blei taua til verksted. Det viser seg at drivverket kan være gått i stykker, så da har det vært frem og tilbake mellom forsikring og verksted, for det er jo en større jobb!! Forhåpentligvis dekker forsikringen, for uansett må verkstedet skru bilen fra hverandre for å være sikker på det er feilen og da er allerede halve jobben gjort, så jeg er litt på ræva, hvis de ikke dekker og jeg står der med en halvferdig reparasjon til 25.000kr
Heldigvis har jeg leiebil i forsikringen, så den var grei og jeg har bil i helga- hadde vært kjedelig uten, da vi skal frakte pynt, kaker og stasj til lokalet vi skal holde konfirmasjonen- den kommer jeg til å skrive om på et annet innlegg etter helgen, når stormen har roet seg litt. Men FØR jeg kan hente denne leiebil, som ikke er klar tør ut på dagen, har jeg fått en god kamerat til å stå opp tidlig å hente meg i Sandefjord, så jeg kommer meg hjem ihvertfald . kjenner jeg er litt stressa nå, sikkert fordi jeg ikke har fått sove så lenge idag og jeg føler meg sliten.
Noen gange får man lov å gjøre litt annet end bare den samme rutinen som ellers foregår hver natt. Denne søndagen hadde vi en barnedåp om bord som hadde bestilt dåpskake, så da var det igang å bake hjemmelaget sukkerbunn og sette sammen kake til jentedåp. pynten var ferdig bestill før jeg fikk sagt at det kunne jeg lage bedre selv, men da blei det litt mindre jobb, for natta blei hektisk nok med desserter og en del brød. Jobbet ihverfald 2 timer overtid for å bli ferdig med alt. Jeg blei fornøyd med kaka og håper selskapet også blei det. Første tanken min, når jeg hørte at noen skulle feire barnedåp på båten, var at det hørtes ganske spesielt ut, men ved nærmere ettertanke er det egentlig lurt. du får gratis lokasjon, buffeen er rimelig paxpris iforhold til på land og du spise alt du vil. Ungene har lekeplass og de voksne får handle kvota før festen er over. Ganske mange fluer i et smekk, så egentlig en ganske lur tanke dette.
Igår gjore vi yoga kl 06:30 oppe på dekket, i strålene av en nyoppstått sol som ventet på at livet skulle starte opp igjen etter en rolig natt.
Man får så sykt deilig energi av yoga så tidlig på dagen, og for meg som har gått inne på kjøkkenet hele natta, var det som å komme i himlen
Yoga i soloppgang
Energinivået fyller seg opp og alt bliver så mye lettere når kroppen får lov å utfolde seg. kjenner jeg burde trent litt også, for plutselig hadde jeg gått opp en buksestørrelse siden sist, men man kan ikke gjøre alt på en gang.
Idag jobbet jeg 2 timer overtid, som da betyr at jeg står i 13 timer og jobber stort sett uavbrutt. Nødvendigvis tilsa ikke dagen at jeg skulle jobbe overtid, men når vi har dobbel buffé og jeg må lage dessert til messen og forberede en stor bløtkake som er bestilt til selskap imorgen, i tillegg til alt annet, da flyr tiden.
Bader i D-vitaminer
Siden de har lovet regn fra imorgen, måtte jeg benytte anledningen til å sanke D-vitaminer idag. Den prioritering gjør at det blei enda mindre søvn, så håper å få sove litt før jeg går ned ikveld.
De første dagene pleier jeg ikke å sove veldig lenge og idag var ikke unntak heller, så kl 14 var jeg klar til å komme meg ut i sola på dekk. Her lå allerede min fine kollega og slikket de deilige D- vitaminene i seg, så vi åpne skjorta og la oss tilrette i solsteiken. Jeg bare elsker det!! Sol er det beste jeg vet og har alltid vært det. Sikkert fordi jeg er frysepinne og jeg elsker når sola gir deg varme og glød. Fregnene mine popper jo som popkorn i mikroen, men de får meg til å se fresh ut og jeg er fortrolig med fregnene mine nå.
Solselfie
Fregnene og krøllene er meg det. De gir meg mitt helt unike utseende, som ikke alltid er like flaterende, men det er utilslørte meg.
Åpenbart er dette et populært pausested når det er sol, for det var ikke lenge vi fikk ligge der alene. Det som er bra med pausene og at folk trekker til et bestemt sted, er at det er lett å bli kjent. Når jeg ligger her og høre på folk som skravler og diskuterer dagens jobb, streik, politikk og ler og koser seg, står tiden litt stille. Jeg ligger bare å lytter og nyter solen og at jeg lever.
Men jeg bliver allikevel dratt mot og lar meg fascinere når den står full og rund og lysende på himmelen.
Da skjønte vi at den veggen var hul inni og vi hadde ikke gjort godt nok forarbeide….. vi må jo bruke de her plastikk dimser uten på skruene, som utvider seg så de sitter.
