Endelig landet etter en hektisk helg med forberedelser og fest.
Salen i Elvespeilet var proppet med familie til 30 håpefulle som skulle konfirmere seg og stemningen var til å ta å føle på og mor satt med en stor klump i halsen hele veien og måtte et par gange la tårene flyte over.

å konfirmere seg i misjonskirken bliver litt mere kristelig og litt mere halleluja end i vanlig kirke, men på den andre siden er det også mere folkelig for alle er inkludert og i utgangspunktet trenger du ikke være kristen for å stå til konfirmasjon i misjonskirken, men jeg er ganske sikker på at man bliver det. Jonathan har ihvertfald blitt kristen og om han ikke har invitert Jesus inn i hjertet sitt enda, så har han en tro og alle trenger noe å tro på.

Selv faren hans, som ikke tror på noe som helst kristelig, kunne nesten bli kristen av å være med på dette opplegget.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Vi hadde en superkoselig fest etterpå med uhøytidelig stemning og morsomme innslag av ballongkunst, boksing, quiz, bildekavalkade, alarmen som gikk og tale fra mor og far og konfirmanten selv.

Både jeg å faren hans snakket om Jonathans eksperiment, som jeg kaller det, med å være jente ( han har betegnet seg som jente de siste 2 år, men etter nyttår, forandret han plutselig og gikk tilbake til å være gutt- dette emne er et annet innlegg tror jeg.) men selv holdt han en veldig fin take og avsluttet med disse ord ” jeg vet at mor og far snakker mye om fortiden, men for meg er det å være konfirmant, veien til å bli voksen og se fremover!”
Det er ikke rart at jeg er stolt vel!! Den ungen kan slå pusten ut av magen på en uten å selv være klar over det❤️