Jeg kjenner flere som sier de føler månen på kroppen sin, og spesielt fullmånen….jeg kjenner ingenting Men jeg bliver allikevel dratt mot og lar meg fascinere når den står full og rund og lysende på himmelen.

Fra å spotte den bak en topp til den er oppe, er en liten slowmotion film i seg selv, måten den bare stiger opp millimeter for millimeter til den har kommet seg fri og står lysende og selvstendig, er fascinerende å se på….. men jeg får ikke hjørnetenner eller har lyst å ule mot den.
Akkurat denne fullmånekveld var jeg hos en venn av meg, hvor vi delte en flaske bobler, satt foran peisen ( for jaggu føles det stadig ut som vinter i lufta) og badet i månelyset. Trangen til å være nær og kjenne på en annens kroppsvarme kommer absolutt frem på sånne kvelder, men vil stadig påstå at jeg ikke bliver påvirket av selve månen, men rett og slett en menneskelig og naturlig respons på omgivelser og det som skjer rundt akkurat der og da…. igår var det månen.

Håper alle kom seg igjennom fullmånenatten uten hjørnetenner.