De første dagene pleier jeg ikke å sove veldig lenge og idag var ikke unntak heller, så kl 14 var jeg klar til å komme meg ut i sola på dekk.
Her lå allerede min fine kollega og slikket de deilige D- vitaminene i seg, så vi åpne skjorta og la oss tilrette i solsteiken. Jeg bare elsker det!! Sol er det beste jeg vet og har alltid vært det. Sikkert fordi jeg er frysepinne og jeg elsker når sola gir deg varme og glød. Fregnene mine popper jo som popkorn i mikroen, men de får meg til å se fresh ut og jeg er fortrolig med fregnene mine nå.
Fregnene og krøllene er meg det. De gir meg mitt helt unike utseende, som ikke alltid er like flaterende, men det er utilslørte meg.
Åpenbart er dette et populært pausested når det er sol, for det var ikke lenge vi fikk ligge der alene. Det som er bra med pausene og at folk trekker til et bestemt sted, er at det er lett å bli kjent.
Når jeg ligger her og høre på folk som skravler og diskuterer dagens jobb, streik, politikk og ler og koser seg, står tiden litt stille. Jeg ligger bare å lytter og nyter solen og at jeg lever.
