Nå er spørsmålet lissom om jeg kan fortsette å være Havfruen…..Havfruen oppsto da jeg startet på sjøen og tenkte at der kunne bli noen saftige gøye ting å skrive om. Det kunne blitt mange saftige gøye ting i grunn, men så er det ikke alt man kan skrive hvis noen man skriver om leser innlegget og ikke synes det er greit å få ting skrevet om seg eller om jobben sin for den saks skyld.
Har ikke skrevet her på en stund litt på grunn av dette, men også fordi jeg plutselig ikke vet hvor jeg høre hjemme. Bliver på en måte en identitetskrise, for plutselig føler jeg meg ikke som Havfruen legre…. plutselig føler jeg meg litt som ingenting og det er ikke en go følelse.
En følelse jeg ikke har hatt siden min skilsmisse, hvor jeg blei satt på bar bakke med absolutt alt og jeg kjempet meg opp fra å føle meg som ingen, til å komme meg videre og ikke minst finne meg selv.
Så nå lurer jeg altså på hvem jeg skal være… eller hva jeg skal være og hvordan jeg jeg skal bli til det jeg vil. Hva skal identiteten min være etter dette….. bortsett fra å være meg selv, som jeg har vanskelig ved ikke å være uansett hva jeg gjør eller hvor jeg er.
Jeg lurer på om vi egentlig alle er trekkfugler…. uansett om vi vil det eller ej, tvinges vi til å finne nye veier gjennom livet. Vi trekker mot noe som er mere attraktivt om vi egentlig har det bra og mot nye utfordringer, når livet gjør at vi er nødt til å mobiliserer oss annerledes end det vi i utgangspunktet hadde lyst til.
For min del skulle jeg gjerne trekke mot varmere strøk når kulden setter inn og dagene bliver kortere og kortere, bare spredt ut vingene mine og fulgt med en flokk til et deilig sted. Jeg har egentlig allermest lyst til å finne mitt sted i livet. Et sted jeg ikke trenger å bryte opp fra, med mindre det er noe jeg velger selv, for å lære noe nytt eller utvikle synet mitt. Vi har godt av å bli dratt ut av komfortsonen i en og annen anledning, men det er helt fint og kunne velge det selv. Trekkfuglene velger selv å fly ut i verden for å finne et klima som passer de til de forskjellige sesonger og de kommer alltid tilbake, det er ganske fascinerende. Det må være veldig fint å alltid vite at man har noe å komme tilbake til, et fast tilholdssted, en trygghet og en havn.
Har jeg trekkfugl syndrom mon? Jeg tror egentlig ikke det, for jeg liker veldig godt det trygge, men så har livet nå rusket meg opp så mange gange, at jeg aldri føler meg helt trygg, jeg kan lissom aldri være trygg på at målet er nådd og da må jeg ut å fly igjen og håpe på at det bliver til bedre steder.
Etterhvert som kollegaer rundt meg får ny jobb, intervjues eller bare ikke stressa i det hele tatt, bliver jeg mere og mere stresset inni meg. Jeg later som ingenting selvsagt, for dette fikser jeg lett!! Plutselig kommer den riktige jobbmuligheten …… men fikser jeg det nå?? Kommer den muligheten? Tankene spinner og i en sånn situasjon er det så lett å begynne å tvile på seg selv. Er jeg god nokk, er der noen som vil ha meg? Noen optimister mener at alt skjer av en grunn og at den grunnen er at noe annet og bedre er i vente for deg…..det er meget mulig det altså, men det er ikke hele tiden man klare å holde den tanken.
Realiteten begynner å gå opp for en, når kollegaer holder siste møte, forteller hvor fint det er å ha jobbet sammen, når 1.styrmannen ikke klare å fullføre det han holder på å si, fordi han har følelsene uten på kroppen han også. Virkeligheten kommer plutselig og ganske hardt, men man er bare nødt til å puste med magen, la det skjer som skjer og håpe på det beste. Det beste skjer jo ikke om du bare sitter og glor i veggen da….
Det er ikke akkurat med humøret høyt jeg gjør meg klar til å dra på siste jobbeturen min imorgen. Jobben som fikk livet mitt til å falle på plass med hus og hjem og barn og jeg var lykkeligere end jeg har vært på lenge, for endelig kunne jeg igjen se fremover. Fremover mot et liv uten å være avhengig av andre end meg selv og uten å være blakk de siste 5 dagene før neste lønning. Jeg gledet meg til å dra på jobb og møte de kollegaer som jeg har fått et tett bånd til og utfordringene som skulle løses. Det tar alltid litt tid å falle til i en ny jobb og det er ikke så fryktelig lenge siden at jeg følte mestring i det jeg holdt på med. Denne turen bliver en følelsesladet tur for mange av oss og usikkerheten om hva som venter ved neste korsvei er til å ta og føle på.
Jeg kommer ikke til å legge ut masse nye videoer og bilder som Fjordline flittig har brukt på sine sider som reklame og stunts for å vise hva vi driver med om bord. Isteden kommer jeg til å bruke tiden på å ta farvel og forberede meg til neste jobb som venter en plass. Det bliver rart og skulle kjøre ned varebeholdning og forberede til stands, for når jeg mønstrer av for siste gang om 2 uker, skal det meste være brukt opp og det skal være så tomt som det skal bli. Jeg er spent på om vi kan opprettholde kvaliteten, som vi har vært så stolte over og som har vært vår styrke. De bliver rart å vite at vi skal skilles fra de vi har levd med som en liten familie og som bliver sårt savnet. Noen kan man faktisk treffe igjen på en annen jobb om man er så heldig å få jobb i et av de andre rederier og jeg er spent på hvem det eventuelt bliver. Jeg har søkt 2 plasser, hvor jeg kan bruke min kunnskap og bruke min kompetanse, og jeg har absolutt fått mye mere erfaring og lært masse av denne jobben. Jeg har styrket meg selv på mange måter og er klar for nye utfordringer.
Jeg og Mathilde, som er hjemme fra internatskole fordi de er praksisuke, bestemte på sparke, at vi skulle dra til Sverige og handle litt taxfree på jobben min. Det gjelder å få handlet til personalrabatt mens vi kan.
Denne gjengen min er helt fantastiske❤️ Jeg elsker at de er samlet og fredag ettermiddag da jeg kom hjem med Mathilde, var det bare latter og skravling og dele nyheter og bare være søsken. Vi hadde middag uten at de kranglet og jeg satt med en kjempe stolt klump i magen og holdt på å renne over av kjærlighet. Dette er MIN gjeng. Mitt lys og det beste jeg har i livet.
Det var skryt nokk😅 Men vi heiv oss altsåi bilen, tok med kjæresten til Maiken og la på roadtripp. Fikk snakket litt med folk, noen har fått jobb allerede, noen vet ikke hva de skal, stemningen er til å ta og føle på og det var rart å være der. Flere hadde fått med seg at jeg hadde vært i avisen, for rapportasjen som PD lagte om oppsigelsen, var også blitt utgitt i Sandefjord blad, så mange hadde fått det med seg. Vi fikk handlet masse sminke, Jonathan trengte bukser, jeg handlet kvota og vi spiste oss mette på pizza. Nordby var neste stopp og siden det er søndag, og de stenger kl 19, hadde vi bare en halv time til shopping og det passet meg veldig bra, for shopping er slitsom. Nå sitter vi på Horten/Moss og ikke lenge til vi er hjemme og kan pakke ut bilen og slappe litt av før senga.
Lørdag morgen 06:07 og her sitter jeg i bilen på vei over fjorden til dagens første jobb. Idag er det Meny som skal få gleden av mitt blide åsyn og ikveld skal jeg jobbe på oktoberfest.
I anledningen oktoberfest fikk jeg lov å kle meg ut og det synes jo jeg er veldig gøy og det å ta seg selv passe uhøytidelig er viktig i hverdagen. Jeg orker ikke å være seriøs hele tiden, for da tror jeg faktisk jeg hadde sitte hjemme å deppa og det får man ikke noe ut av livet av.
Å ta seg selv uhøytidelig og gi litt blaffen i hva andre mener om deg, og bare slå seg løs, er viktig for at livet ikke skal bli kjedelig. Jeg er ikke redd for å vise meg frem heller, så fotoshoot i oktoberfest drakt mitt på høylyse dagen i gata var bare litt gøy. Når det er sakt, gleder jeg meg så sykt til imorgen!! Ingen vekkeklokke, ingen unger som skal på skolen og jeg skal bare soooove. Det bliver så deilig🙏
Det var ikke det jeg så for meg for bare 2 uker siden, at jeg skulle være jobbsøker igjen, men her er jeg i full gang med cv, søknadstekster, dokumenter og tekstbehandling i den forbannede mackbooken, som jeg jo ikke kan🤷♀️
Jeg er så dårlig på sånne tekniske greier og å finne rundt i dokumenter, filer og diverse programmer er ikke min sterke side. Sitter noengange å holder på å skrike høyt av frustrasjon, og da er det godt å ha en go venn dom kan hjelpe. Jeg er ikke sikker på st jeg hadde klart det uten, så han kan til og med sitte hjemme og logge seg på min pc og se hva jeg driver med, så han kan korrigerer og finne frem det jeg ikke finner. Hjelpes meg om jeg ikke hadde den muligheten 😳
Da er spørsmålet bare om der ligger skjulte skatter derinne for ham, for jeg har jo ikke peiling på hva som legger seg der😅 Han kan sikkert få seg en go latter, men det får jeg unde ham, når han er så snill å alltid svarer på telefonen og jeg er frustrert og oppgitt.
I går fikk jeg sendt inn søknad til Hurtigruta, men jeg må sende mange flere, for erfaringsmessig må man søke på mange jobber, for å få treff. Igang er jeg da og så får ting gå sin gang. Denne friperioden har jeg ikke mye fri. Jobber 3 jobber, for jeg er nødt til å ha et bein i flere leire nå. Jeg har jobbet hele uka på Banken kafe på Heistad, som jeg har mine konseptuker med mine bakervarer en uke i måneden og vi leker litt med tanken om å utvide med ferske bakervarer over disk flere gange i uka. Jeg har jobbet på SFO på Montesorri skolen på Sandøya 3 ettermiddage og nå skal jeg jobbe 3 dager på Meny, før jeg skal ta den tunge turen til siste jobbeperioden på Oslofjord til uka. Man kan ikke beskylde meg for å sitte på rumpa og vente på at jobben kommer til meg.
Jeg har nylig blitt spurt om jeg ikke har en bucket list, som jeg bare MÅ ha gjort og kan ✅ ut når det er oppnådd……. jeg har nok ikke det akkurat, men der er jo alltid ting man gjerne vil ha prøvd ut eller oppnå i løpet av livet. Mitt største mål etter jeg blei skilt, har vært å eie mitt eget hus og den kan jeg✅ nå og ellers er det sånne fortløpende ting som jeg trenger å oppnå for å ha et tilfredsstillende liv. Mange har bucket lister som inneholder fallskjermhopp, hoppe i strikk ut fra et eller annet vovet sted, kjøre 250 i timen og helst kjøre fra politiet eller være med på reality, starte egen forretning ( det har jeg forresten gjort ✅) eller bare sånne vanlige ting som å fly eller reise til bestemte destinasjoner. Jeg føler jeg har fått gjort ganske mye i løpet av livet mitt og har egentlig ikke bruk for en bucket list eller å skulle ✅ av ting jeg har gjort.
Jeg vil bare leve et bra liv og oppleve det som kommer og ta ting på sparket uten å planlegge så veldig mye. Jeg er ikke så flink til å planlegge, men jeg er flink til å hive meg rundt å være med på ting som skjer der og da, og bare leve i nuet.
Å kunne sitte på verandaen i sola sist i september, er helt nydelig. Å kunne dra ut sommeren i det lengste i bare bikini er fantastisk.
fuglene kvitrer, man høre lyden av skravling rundt forbi hos naboene, lyden av en snekke som tøffer utover, kuene som kan stå ute lenge enda, bare en bitte liten bris tar fat i håret av av og til, men havet er helt stille. Det er en perfekt morgen og jeg bære ikke preg av å ha vært til fest igår heller, men når man må rekke siste ferja, bliver det heldigvis ikke så seint heller.
Selvom første høstmåneden snart er over, er dette sommeridyll uten like…. Sandøya i mitt hjerte, stillhet og en indre ro man ikke får så mange andre steder.
Dette vakre bladet jeg fant på veien igår, er det endte tegnet på høsten her. Et fargerikt sprudlende blad som lyser opp og forteller oss om tiden som kommer, men inntil det, koser jeg meg alt jeg kan i sola🙏
Jeg har den evnen at jeg kan skrue tankerne av, spesielt tanker som egentlig er viktige, som kan endre livet mitt. Nå er tankerne rundt fremtiden veldig viktig, men likevel slår jeg de av, fordi det enda er uvirkelig og litt sånn at man håper man våkner opp fra en vond drøm…..men jeg er jo våken og jeg vet at det ikke bliver borte. Uansett skal jeg ha lov å bruke litt tid, selvom vi på en måte allerede er i full gang med å etablerer nettverk og finne ut hvor de søker folk og hvilke kvalifikasjoner de trenger. En egen gruppe på jobb med masse tips fra ansatte, linker til jobber og i det hele tatt for å backe hverandre opp, er opprettet og det er sykt viktig å støtte hverandre opp i dette rotet.
Selvom jeg er redd for å miste huset, må jeg ikke la det ta meg, for da har jeg tapt allerede, så jeg koser meg og feire at det er fri og det er sol og nesten sommer enda. Kan faktisk sitte i bikini på verandaen og det er helt nydelig. Evnen til å nyte og kose seg er viktig opp i alt dette og det å snakke om det og ikke være redd for å si det som det er, er også viktig når man er oppe i en potensiell traumatisk situasjon. Jeg har vært i stormer før og jeg har alltid finne en løsning til slutt. Noen gange har det føltes som løsningen først har kommet etter slutten, men den har alltid kommet og noen gange fra uventet hold og helt ut av det blå, men jeg har overlevd og kommer til å fortsette med å både leve og overleve.
