Det er ikke akkurat med humøret høyt jeg gjør meg klar til å dra på siste jobbeturen min imorgen.
Jobben som fikk livet mitt til å falle på plass med hus og hjem og barn og jeg var lykkeligere end jeg har vært på lenge, for endelig kunne jeg igjen se fremover. Fremover mot et liv uten å være avhengig av andre end meg selv og uten å være blakk de siste 5 dagene før neste lønning.
Jeg gledet meg til å dra på jobb og møte de kollegaer som jeg har fått et tett bånd til og utfordringene som skulle løses. Det tar alltid litt tid å falle til i en ny jobb og det er ikke så fryktelig lenge siden at jeg følte mestring i det jeg holdt på med.
Denne turen bliver en følelsesladet tur for mange av oss og usikkerheten om hva som venter ved neste korsvei er til å ta og føle på.
Jeg kommer ikke til å legge ut masse nye videoer og bilder som Fjordline flittig har brukt på sine sider som reklame og stunts for å vise hva vi driver med om bord. Isteden kommer jeg til å bruke tiden på å ta farvel og forberede meg til neste jobb som venter en plass.
Det bliver rart og skulle kjøre ned varebeholdning og forberede til stands, for når jeg mønstrer av for siste gang om 2 uker, skal det meste være brukt opp og det skal være så tomt som det skal bli. Jeg er spent på om vi kan opprettholde kvaliteten, som vi har vært så stolte over og som har vært vår styrke.
De bliver rart å vite at vi skal skilles fra de vi har levd med som en liten familie og som bliver sårt savnet. Noen kan man faktisk treffe igjen på en annen jobb om man er så heldig å få jobb i et av de andre rederier og jeg er spent på hvem det eventuelt bliver.
Jeg har søkt 2 plasser, hvor jeg kan bruke min kunnskap og bruke min kompetanse, og jeg har absolutt fått mye mere erfaring og lært masse av denne jobben. Jeg har styrket meg selv på mange måter og er klar for nye utfordringer.
