Midt om natten

Da sitter jeg her i min lille krok midt om natten og får ikke sove. Har sove i 4 timer og det er igrunn en hel vanlig søvnintervall for meg, og det er ikke så rent sjeldent st jeg må stå opp for det nytter ikke å ligge der å irriterer seg.

Det er helt stille i huset og helt stille ute. Helt stille bortsett fra den susen som suser kontant i høyre øret mitt. Akkurat som om jeg kan høre pulsen min i øret. Jeg legger ikke merke til på dagen, for der er sikkert mange andre lyder som overdøver, men når jeg skal sove eller hvis jeg våkner ( når jeg våkner…..) om natta, da høres det høyt ut. Hvis jeg legger meg på høyre side på det øret som susingen kommer fra, da bliver det faktisk borte….

Stillhet

Ute er det varmt faktisk… og stille, bortsett fra båten som kom inn i havna med noe sykt sterkt lys. Den kjørte en stor bue før den svingte inn, så med de lyskasterne tenkte jeg at den leitet etter noe/ noen, som jo stadig skjer, men den la nå til og det blei stille igjen.
Nå skal jeg lese et kapittel i boken min og så skal jeg prøve å sove litt til.

Idag skal jeg hente Mathilde på internatskolen, hun skal til legen og det bliver fint å se hvordan hun har det etter de første inntrykk har lagt seg og hun har roet seg litt.
Lag dere en herlig natt og dag alle sammen🥰

 

 

Badenymfe….

Absolutt ikke!!
hadde første badet mitt idag. Første badet i år lissom, og det var kaldt som fy!!!

Årets første bad

Men det var deilig å da… selvom jeg bruker 20 min på å stå ute i vannet bare for å venne meg til det og når jeg endelig får dyppa meg og det kanskje begynner å bli deilig, da er de andre ferdig med p bade og jeg bader jo ikke alene, så da er jeg også ferdig. Men jeg rakk å få dyppa meg!!

Kroppen har sikkert godt av det og etter husvask – er snart ferdig med å vaske ytterveggen, som jeg gikk igang med først på sommeren 😅 jobber stadig med det, men NÅ skal den bli ferdig.

Grunnen til dette årets første bad, var jo at vi var 3 damer som trente sammen idag og den ene foreslog å ta et bad etterpå, og da kan  jo ikke jeg si at jeg ikke trenger å bade.

Sommervin i utestua

Idag har det altså vært årets første bad for meg.

Første skoledag på internatskole for eldste jenta mi,

Første skoledag i 10. klasse og siste året på ungdomsskole for gutten min…

og første skoledag på ungdomsskolen for bitteliten jenta mi.

Da er det faktisk greit at mor slapper av med et glass vin i utsestua🥰

Bare sure sokker og store barn igjen

Mandag morgen

Første skoledag

Et barn mindre hjemme denne morgen og sånn ser rommet hennes ut her….. bare et par sure sokker igjen og ellers ganske så tomt og upersonlig. Bliver igrunn litt trist av det og kjenner på savnet allerede.

Morgenrutinen til minste jenta, som har første dag på ungdomsskolen og ikke er lille jenta lengre heller.
Mandag morgen og første skoledag med bare store barn- ingen barneskoleunger, men ungdomsskole elever…. det er den nye hverdagen vår.
Livet skjer!! Og det skjer noe så sindsykt fort!!
Ta vare på de små øyeblikkene❤️

Når eldste flytter ut

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Idag kjørte jeg av gårde med min første fødte til internatskolen hun skal gå på det neste året.
En litt rar følelse av å gi slipp og miste ungen sin til voksenlivet, men heldigvis er det kun for de neste 10 måneder, hvis ikke hun finnet på noe annet i mellomtiden, for når hun kommer hjem bliver hun jo 18 år og da er hun for alvor voksen.
Det er en veldig fin skole hun skal gå på og hun var kjempefornøyd med rommet sitt og hun har allerede venner der, så det var ikke vanskelig å la mamma dra, da vi var ferdig med og få ordnet rommet og få alt klart til å bo. Det var verre for mammaen som følte et stikk av å miste kontrollen, men det må jo skje en eller annen gang.

Det virker som en veldig fin skole og masse trivelige lærere og elever, og jeg tror hun kommer til å stortrives i sin egen lille verden der. Hun har vært klar for å flytte hjemmefra lenge og er flink til å være selvstendig og få ordnet opp i ting. Det er henne jeg spør om hjelp til å booke reiser og bosted hvis vi skal noe og hun som finner ut hvordan vi kommer frem og hvilke transportmidler vi skal ta for å komme rundt de forskjellige steder.

Jeg er grusom stolt av henne og spent på å følge henne litt fra utsiden nå.

For nå føler jeg meg litt på utsiden og har gitt henne kontrollen over sitt eget liv, men hun vet at jeg alltid er her og uansett vil jeg komme springende så fort hun kaller. Det bliver min oppgave som mamma nå- å stå standby og være der når hun skulle trenge meg❤️

Flat rumpe og kroppsfiksering

Når venninna mi, som er treningsfanatiker, dette var hun ikke da vi møtes som unge, for da var det festing som gjaldt. Vi festet hele tiden og hadde det sykt gøy, men nå og de siste mange år er hun mest opptatt av trening og kosthold og leve Sunt, hvilket er veldig bra, for vi er vel over den festingen nå🤷‍♀️

Jane i tarzanløypa

Men altså, når hun ser meg i en fin hvit jeans og sier “nå må du trene ordentlig, for den rumpa di er blitt flat” “jeg forventer å se fremgang på den der ass” ( ass på både norsk og amerikansk 🧐) da har jeg trena hver dag 🙄 Jeg ser det selv også, og det er ikke det at jeg ikke trener, det er mere det at jeg tar av meg hele tiden. Jeg har blitt tynnere og da bliver rumpa flat da.
Så jeg trener rumpe og bein ganske intenst, og håper hun ser fremgang….
Det viktigste med ens egen kropp er jo å trives i den selv og det gjør jeg egentlig. Den kan brukes til det jeg vil og jeg pleier ikke å få kritikk på kroppen min….jeg kan føle meg sexy og sensuell for om jeg ikke har sprettrumpe lengre og jeg kan gå i det meste av klær uten det tuter ut over her og der, så for min alder er jeg ganske fornøyd, men jeg jobber nå for litt mere sprett, og trening er Sunt uansett hva man tenker å oppnå med det.
Kroppsfiksering er egentlig ikke bra, for det kan ødelegge så mye for især  ungdommen vår. Jeg har en sønn som plutselig fikk spiseforstyrrelser fordi han hadde lyst å se mere feminin ut og 17 åringen min går konstant rundt å sier hun er feit og fokuserer på det hele tiden. For meg er kropp vakkert uansett fasong og størrelse….. ikke helt da, men vi har alle våre preferanser ikke sant!!

Jeg også ser verdien i en vakker velproporsjonert kropp og kjenner en som har den mest fantastiske kroppen jeg noengang har sett. Han trener omtrent hver dag og han er ikke stor, bare sånn skulpturvakker om dere skjønner hva jeg mener. Jeg er litt misunnelig på en sånn kropp fordi jeg synes det er vakkert, men så er jeg ikke misunnelig nok til å “go all inn” for å få en sånn kropp selv, for jeg er alt for gla i snop og kaker og vin ( selvom jeg prøver å velger viner som er <3 g pr L, men det utgjør nok ikke det helt store.

vel, uansett så vil jeg gå ned å trene litt rumpemuskler før det er tid for jobb.

 

Sjøluft og måkeskrik

Det er definitivt ikke sommerbris på havet lengre. Den litt sure høstvinden kom veldig brått og uten forvarsel. Har ikke hat noe særlig sommer i år når jeg tenker meg om, for sommeren har vært når jeg jobbet og da sover  jeg den vekk.
uansett må jeg ut å ha frisk luft og trekke inn duften av sjø og tang og sommer på held mens måkeungene strever seg på vingene.

jeg liker å sitte akkurat på denne benken. Med akkurat denne utsikten. Kanskje fordi det er denne siden som er solsiden når vi ligger til Kai i Strømstad, men også fordi her kommer ikke så mange. Jeg kan få sitte i fred, i ensomhet og bare være meg.

Benken min

Jeg lukker øynene og strekker ansiktet mot de siste solstråler. Høre båter som racer forbi, bølgeskvulp, måker som skriker og duringen fra motoren som starter opp for å drar hjem til Sandefjord igjen.

Høysesongen er over

Måneskinn og gjenskjær

Når høysesongen er over har man plutselig tid til å sette seg litt med beina opp på morrakvisten.

Jeg elsker daggry og soloppgang…. var litt tidlig for soloppgangen, men daggry er det og månen – den lille bananmånen oppe på himmelen, som ikke er gjenskjær av en lampe – prøver å sende ned et på lysstråler, men den har ikke mye å gå på nå, nesten bare en strek deroppe.
Å sitte her helt alene og nyte freden og roen har ikke vært mulig de siste 2 måneder. Når først det har vært mulig å komme ut av byssa har her vært stappfullt av folk, og absolutt  ikke fred og ro, men alt til sin tid, og nå er det tid til å komme litt til hektene igjen.
jeg har begynt å telle ned til fri, som allerede bliver til lørdag og da bliver det 18 dager hjemme. Da skal jeg kjøre Mathilde på internatskole, og da kommer ikke jeg til å se stort til henne de neste 19 måneder.
Vi skal ha utvekslingsstudent boende hos oss i 2 uker fra Spania og det bliver litt spennende, dessuten får vi brukt Mathilde sitt rom til noe fornuftig 😅

Lenge siden sist….

Det har blitt en stund siden nå. Jeg har ikke hat inspirasjon eller ro til å skrive eller dele mitt liv…. kanskje fordi der  skjer så mye, kanskje fordi alt som skjer får meg til å revurderer mine forhold og mine tanker om hva som er bra for meg.
Kanskje fordi jeg er for opptatt med å leve livet så godt jeg kan når jeg er hjemme…. både med barna, som alltid er mitt første pri, og med meg selv.

Der er så mye jeg skulle gjort, og jeg lager alle mulige slags unnskyldninger over for andre, for ikke å ha gjort det, men mest lager jeg unnskyldninger for meg selv, fordi det er flaut å ikke gjøre det bare fordi man er lat. Eller fordi det er viktigere å ta et glass vin med venner, eller å bare sitte å se inn i veggen. Jeg er ekspert til å glo i veggen forresten. Jeg kan få en hel dag til å gå med det🤷‍♀️ sitte å glo og legge planer for hva jeg skal få gjort. Planene bliver oppe i hodet så klart, for det er så vanskelig p få de ført ut i livet, når man ikke har en inspirasjonskilde som pusher deg litt.
Og man kan alltid finne en unnskyldning!! Unnskyldning for ikke å gjøre noe inne, er st det er så fint vær at jeg er nødt til å være ute….ute å gjøre hagearbeide, men Hagen ser  jo ikke ut, selvom jeg vet akkurat hvordan jeg vil den skal se ut…..når det er dårlig vær har jeg en unnskyldning for å sitte inne og lese en bok eller scrolle på sosiale medier, for da er det jo kosetid. Enda der er så mye jeg skulle gjort inne også.
Jeg lager masse unnskyldninger for meg selv og for andre for å rettferdiggjøre alt det jeg ikke får gjort, men unnskyldningen er aldri at jeg ikke gidder eller ikke har motivasjon eller at jeg hellere vil drikke vin. Nei, unnskyldningen er selvsagt at det enten er for fint vær, for dårlig vær, det er ferie og jeg vil hellere finne på noe med barna, det koster penge, men i det siste har jeg begynt å innrømme at jeg mangler inspirasjon faktisk.

Det viktigste er å innrømme over for seg selv hva som er grunnen til at man ikke får gjort det man skal….. eller skal og skal, for jeg gjør jo alt det jeg skal som å holde huset ryddig, vaske opp, vaske klær- vanlig husholdning det gjør jeg jo, men å sette meg mål på å gjøre det jeg har lyst til, som å male taket, beise terrasser, pusse opp trappa, lage nytt kjøkken og få Hagen iorden, det klare jeg lissom ikke.
å lage nytt kjøkken er et større prosjekt da, som de fleste ikke klare alene, men noen klare det faktisk også!!

Andre som har det på samme måde? Noen som har gode råd på hvordan man kommer igang med å nå drømmene sine?