Det er definitivt ikke sommerbris på havet lengre. Den litt sure høstvinden kom veldig brått og uten forvarsel. Har ikke hat noe særlig sommer i år når jeg tenker meg om, for sommeren har vært når jeg jobbet og da sover jeg den vekk.
uansett må jeg ut å ha frisk luft og trekke inn duften av sjø og tang og sommer på held mens måkeungene strever seg på vingene.
jeg liker å sitte akkurat på denne benken. Med akkurat denne utsikten. Kanskje fordi det er denne siden som er solsiden når vi ligger til Kai i Strømstad, men også fordi her kommer ikke så mange. Jeg kan få sitte i fred, i ensomhet og bare være meg.
Jeg lukker øynene og strekker ansiktet mot de siste solstråler. Høre båter som racer forbi, bølgeskvulp, måker som skriker og duringen fra motoren som starter opp for å drar hjem til Sandefjord igjen.
