Når høysesongen er over har man plutselig tid til å sette seg litt med beina opp på morrakvisten.
Jeg elsker daggry og soloppgang…. var litt tidlig for soloppgangen, men daggry er det og månen – den lille bananmånen oppe på himmelen, som ikke er gjenskjær av en lampe – prøver å sende ned et på lysstråler, men den har ikke mye å gå på nå, nesten bare en strek deroppe.
Å sitte her helt alene og nyte freden og roen har ikke vært mulig de siste 2 måneder. Når først det har vært mulig å komme ut av byssa har her vært stappfullt av folk, og absolutt ikke fred og ro, men alt til sin tid, og nå er det tid til å komme litt til hektene igjen.
jeg har begynt å telle ned til fri, som allerede bliver til lørdag og da bliver det 18 dager hjemme. Da skal jeg kjøre Mathilde på internatskole, og da kommer ikke jeg til å se stort til henne de neste 19 måneder.
Vi skal ha utvekslingsstudent boende hos oss i 2 uker fra Spania og det bliver litt spennende, dessuten får vi brukt Mathilde sitt rom til noe fornuftig 😅
