Jeg elsker å komme hjem til sengen min. Jeg elsker å komme hjem til stillheten. Jeg elsker å komme hjem til følelsen av hjem.
Drivhuset leverer og takket være min beste nabo, er alle plantene i full vigør og tror jaggu jeg får både tomater og agurker i år🙏
Det er grønt og frodig og blomstrende og lukter nydelig!! Jeg gleder meg og håper jeg rekker å nyte litt før 3 uker er omme og jeg må dra igjen.
Det vokser og gror også i pallekarmerne og det bliver gresskar i år ihverfald.
og erter og salat. Jeg har også plantet grønnkål og plantet ut basilikum, som faktisk ser ut til å ha blitt dus med jorden, men både den og spinaten er spist, så det er litt kjedelig.
Inne har begge mine monstera formert seg og den lille har fått blad med 3 hull👏👏 det har jeg ventet på, for det er lissom det som er en monstera og det bladet er så vakkert ❤️ ikke helt foldet ut enda, men nokk til at skjønnheten kommer frem.
Det er fint å være hjemme ja, nå skal jeg nyte 3 uker med fri og barn og sommer 👌
Ungen skulle være på flyplassen og hente meg kl halv 10, men når jeg sender snap og sier jeg er der 5 på halv, er hun sånn “ooii, vi er der ikke før om 20 min😱
Da bliver jeg litt lei meg, for da skjønner jeg at jeg ikke rekker ferja halv 11, men må vente til halv 12.
Når jeg har fløyet Norge rundt omtrent, Tromsø-Bergen og Bergen-Sandefjord, da vil jeg bare hjem.
Jeg prøvde faktisk å rekke ferja. Jeg hadde 35 minutter fra Gjennestad, og det var bare et spørsmål om 30 sekunder faktisk. Ferja gikk akkurat ut fra brygga da jeg svingte inn på kaia. Ikke spør meg hvor fort jeg kjørte, men der var ikke mye trafikk på veien faktisk og hadde det ikke vært for en bil med ting henger, hadde jeg nok rekke det, men enda bedre tid hadde jeg hat om ungdommen hadde vært på flyplassen når jeg sa hun skulle være
Siste dagen før hjemtur er alltid litt stressende, for man skal være sikker på at alt bliver overlevert sånn som man vil ha det selv….. og helst litt bedre, og jeg vil jo gjerne leverer en like bra stasjon som den jeg fikk. Vi er ganske effektive Hjelperen og jeg, så tror nok jeg skal bli klar.
I går kveld tok jeg det ganske avslappende da, og det fortjente jeg.
Det var første gang jeg benyttet meg ab boblebadet på dekk, dom vi kan bruke etter jobb, og det var helt nydelig og magisk stemning med solnedgangen. Hadde håpet på midnattssol, men den må jeg vente med til vi kommer litt lengre nord. Det blei litt seint, for når vi først er ferdig litt over 10 og må dusje og sjekke telefonen og på do, da flyr tiden. Egentlig var det ikke seinere end det jeg pleier å sove, for jeg får jo ikke sove her. Ligger våken til halv 1 og 1 og skjønner egentlig ikke hvorfor, men ihverfald sovner jeg veldig seint.
Etter en stressende morgen, hvor det som kunne gå galt, gikk galt, var det deilig å kunne ta en dusj og tusle ut på turist tur i Bergen.
Bergen er vakker med de brusteinsbelagte gatene og bratte bakker med huse tett i tett og parker med statuer av Henrik Ibsen, Bjørnstein Bjørnsen ….. ( blei plutselig i tvil om det er det han heter, men ihverfald er det noe lignende, men han klarte jeg ikke å få tatt bilde av) og masse andre statuer som skal fremheve teaterbyen Bergen. Jeg elsker å rusle på må og få og se hvor det føre deg, og sånne små brusteinsbelagte gater skriker etter å bli gått. Det var nydelig vær i Bergen idag, selvom vinden var bitende kald, men holdt du deg i sola gikk det bra.
Og så var han der likevel da og heter altså Bjørnson og ikke Bjørnstein, men det var ikke så langt unna 😅
Egentlig var misjonen min å klippe meg, men etter å ha vært innom 10 frisører i en radius av 500 kvadrat meter, uten å finne noen ledig time, blei ikke det noe av. Jeg er fornøyd med et par timer som turist på Vestlandet, og nå kan jeg telle ned til jeg skal hjem. 3 dager igjen👌
Måtte bare ha med de siste bildene også, da jeg synes de er så fine.
Neste gang har jeg lyst å utforske litt mere sv denne vakre byen.
Jeg begynner å falle til her og folk ser meg ikke an på samme måte, det er deilig. Det kan være slitsomt å være den nye som bliver sett an og samlinget og mønstret, og i begynnelsen tror jeg at man helt naturlig prøver å blende inn og ikke gjøre for mye ut av seg før man har sett hvilke slags miljø man er i. jeg også har sett an og prøvd å lese folkene her, for å se hvilke rolle jeg kommer til å skulle spille og hvor min plass kommer til å være.
Min plass er jo i konditoriet og her er jeg på en måte sjef over min avdeling uten at det gir mer eller mindre status, men for meg er det deilig og bare ha det å tenke på og at ingen ser meg over skuldrer hele tiden. Så lenge jeg leverer det jeg skal til tiden og det er bra kvalitet, kan jeg stort sett gjøre som jeg vil.
Det med å spille en rolle etter hvilke slags folk man er med, kan være både gøy å vanskelig…. å jobbe på båt generelt er kjent for å være tøft og man skal kunne tåle litt, og man må ikke tåle mindre av å jobbe i byssa, for der bliver det ikke snakket for små uskyldige øre, der må man tåle å få høre det, både på den ene og andre måten. Jeg synes jo det er litt gøy og er ikke redd for å slenge tilbake med samme mynt, og det er egentlig det man bliver akseptert på, føler jeg. Det at man ikke er prippen og ikke blander seg opp i alt annet, er verdifullt i dette miljøet, og det å kunne lese andre er en stor fordel for ikke å drite seg ut, for det er det nokk muligheter for å gjøre, om det er målet.
Men nå føler jeg at jeg er blitt litt bedre kjent og jeg er jo ikke redd for å by på meg selv, så jeg gjør det i den grad det passer og så koser jeg meg ellers med å tulle litt, men enda bruker jeg mye energi på å få inn rutiner og få gjort allting riktig.
Tull og tøys bør man forøvrig alltid sette av litt tid til, så livet ikke bliver så alt for høytidelig 🥰
Det er så sykt vakkert å cruise langs Norges kyst. Jeg er takknemlig for å ha en jobb hvor jeg samtidig kan oppleve den fantastiske naturen vår.
Jeg ser fjell som popper opp av havet, fjell som kommer ut av tåka, fjell med snø, fjell som ligner på kirker eller dyr, fjell som er nakne, fjell som er grønne, og så er der havet som alltid er rundt. Havet er vakkert og skummelt og altoppslukende egentlig. Jeg kan se på utsikten i evigheter, og noengange tenker jeg at jeg bliver nokk lei av det etterhvert, men jeg tror det faktisk ikke, for alt kommer jo til å se forskjellig ut fra tur til tur. Været er annerledes, lyset er annerledes og årstidene skiftet, så jeg tror alltid naturen vil ha noe nytt å byde på og jeg kommer til å bli like begeistret hver gang jeg ser noe nytt.
Vi er innen om masse havne og byer og det virker som der er noe å oppleve alle steder, selvom noen plasser ser nokk så kjedelige ut…. og vakre på sin måte. Jeg bliver ihvertfald bergtatt av alt det nye jeg får oppleve mens jeg jobber.
-Jada jeg jobber faktisk litt også! Enda kjennes det som jeg jobber litt på må og få, men det kommer sakte, selvom jeg tror det tar litt tid å gå rutiner og være helt sikke på h s jeg driver med. Nå er jeg bare en stakkels Havfrue som gjør så godt hun kan 😊
På nordover turen ligger vi til kai i Tromsø noen timer. Passer veldig fint, da det er akkurat når jeg har min pause midt på dagen, så jeg kan gå av og nyte fast grund under beina.
Fant meg et lite koselig sted i en sidegate, som etter min mening skulle hat noen borde på fortauet, for i dag bar det deilig varmende sol ute. Ikke akkurat shorts vær vil jeg si, men der solens stråler falt, var det absolutt litt varme å hente.
Nå er det andre gangen jeg tusler rundt i denne “Nordens Paris” og jeg kan stadig ikke se samligningen 🤷♀️ Det er denne byen som bliver mitt mønstringshavn, så på en avstigning hvor jeg kan ta et par glass vin i sola, kan det jo endre seg, men jeg ser det ikke helt for meg. Uansett er det deilig med et lite avbrekk fra båtens evige susing og durring.
Det er ikke lett å gjøre alt helt etter boka hele tiden, og selvom jeg prøver å ikke nevne personer her, gjør jeg det likevel, når der er noe jeg synes er veldig bra eller verdt å skryte av. Det er mye jeg kunne ha skrivd om og nevnt navne, som ikke de navngitte ville ha likt, selvom de ville visst at det var sannt, men vi er nå sånn laget at vi ikke liker å ta inn over oss negative ting, og jeg har en moral ( moralen min er absolutt ikke like standhaftig på alt, og jeg gjør ting som moralen min sier er feil, men som jeg velger å gjøre likevel🤷♀️) som sier, at man ikke bør henge ut folk offentlig.
Men altså, til frokost idag blei jeg plutselig kalt inn på kontoret til Hotell sjef og F&b manager….. 1. dagen på jobb og jeg bliver kalt inn på teppet! Da bliver man lagt merke til🫣
jeg har da kommet til å navngi min mottørn, og folk ombord, hadde reagert på måten jeg var omtalt henne….for det første er det litt morsomt at folk snoker meg opp på sosiale medier, for jeg er bare venn på Face med de 2 andre som jobber i konditoriet… og jeg tror ikke at man tilfeldigvis finner bloggen min uten å snoke…. denne blogg arenaen virker ikke som den går viralt akkurat, og det gjør ikke bloggen min heller. Så noen har snoket og finne dette innlegget fra siste tur, og meldt det inn til høyere makter, fordi de synes det var negativt ladet. Jeg måtte jo le litt og fikk forklart at dette var i allerhøyeste grad ment med kjærlighet og respekt faktisk. Respekt for at hun er som hun er og respekt for kunnskapen hun sitter med.
Jeg synes det er toppers at folk er nysgjerrige på meg og hva jeg driver med på fritiden og jeg skriver en offentlig blogg, som alle kan lese om de vil, så om noen lurer på hvor smart jeg er, kan jeg ihverfald bekrefte at jeg er smartere end å skrive baktalelse og negative ting om min nærmeste kollega. Jeg skriver med humor og glimt i øyet og prøver å være lite høytidelig – spesielt selvhøytidelig, men noen gange mislykkes man…. eller misleses om man vil.
Fant egentlig ikke noen bilder som matchet dette innlegget, før jeg kom forbi bildene fra Abba museet i Stockholm, og dette var passe omtumlet og turbulent, akkurat som jeg ofte føler meg.
Det er greit at det kanskje er billigere, men bør man ikke tenke litt miljø også? Det kan ikke forsvare miljøbevisstheten å skulle fly 2 flyvninger for å komme til Ålesund, når man kunne ha nøyd med en, og ikke at jeg vet sykt mye om co2 utslipp og hvor mye et fly faktisk forurenser, men i disse tider hvor vi også snakker om vårt – altså den individe sitt – co2 utslipp, må mitt jo bli skyhøyt etterhvert.
Jeg skal mønstrer på jobb i Ålesund og må bruke unødig mye tid på jobbreise, da de skal bestille det billigste alternativ, og det er helt greit, jeg skjønner også at man skal begrense kostnader på jobbreiser, men jeg skjønner ikke helt at dette kan bli veldig mye billigere….og det er tydelig at miljøet og min tid ikke spiller så stor rolle. Min tid er også penge når det gjelder jobb og jeg må bruke dobbel så lang tid på reisen, fordi de mener det bliver litt billigere, men jeg får ikke betalt for tiden min… min dyrebare tid, som jeg kunne brukt med barna, eller i hagen, eller ligge i døse i sola. Den tiden som for meg er veldig viktig, er der andre som bestemmer at jeg ikke skal ha, og det irriterer meg litt at jobben tar mere av fritiden vår, end det strengt tatt er nødvendig. Det koster meg i tid 1 hel dag, da båten ikke kommer til Ålesund før kl 19 ikveld, så da må jeg tusle rundt der og surre i 3 timer🙄 Jeg hadde en liten tanke flyvende forbi i hodet mitt, om at flyet ville bli kansellert pga streik, men åpenbart har de kommet til enighet, og jeg hadde så travelt i går, at jeg glemte å sjekke det ut…. glemte faktisk alt om streik til jeg satt på flyet.
Jeg har vært med å legge henne i narkose én gang før i hennes liv og det er det verste jeg har vært med på følelsesmessig. Det å gå fra den lille kroppen på operasjonsbordet, var så sterkt og så skremmende og noe man slett ikke har lyst til. Jeg hadde ikke lyst å forlate det rommet av frykt for at jeg ikke skulle se henne le igjen…. jeg satt i gangen og hylgråt. Jeg grått også fordi det var min skyld at hun lå der, siden det var jeg som satte den kaffekanne, som ikke var tett og som kantet over foten hennes, opp i fotenden av barnevogna. Det var ikke mere end 20 meter å trille, men likevel fikk hun 2. og 3. grads forbrenninger og måtte transplanterer hud.
Det gikk bra den gangen og det kommer til å gå bra idag, men jeg gråt nå å. Gråt og lo, for Mathilde er så stresset og hun spør så mange spørsmål og sier så mye rart, helt til hun plutselig utbryter “å faen” og så sovnet hun😉 Dette er helt ufarlig, men likevel like vondt som hvis det hadde vært noe alvorlig.
Startet fortellingen fra ferja som tar meg fra Sandøya til Brevik og slutter på venterommet. Heldigvis tar det ikke lang tid.
