Lørdagskos

Jeg elsker når vi kan ha sånne lørdagskvelder.

Lørdags kveld med hjemmelaget pizza, unger som koser seg sammen, Maiken og Dhave som laget verdens beste rullekake og masse tull og tøys i sofaen mens Kompani Lauritsen gikk på TV-en.
Jeg er egentlig ikke for å spise i sofaen, for jeg gidder ikke alt griset og mine unger har stadig tendens til å tørke fingrene i det som er nærmest og jeg må vaske.
Men idag var det kos og jeg la fra meg mine fordømmelser mot å spise i sofaen, og bare slappet av.
Vi har alltid spist ved middagsbordet fordi det er den beste måten å høre hva som skjer i hverandres liv. Det å sitte og måtte lytte til hva hver enkelt deler, kan være utfordrende, men det er viktig å kunne lytte til hverandre, og det har alltid vært viktig for både meg og pappaen til barna, at vi spiste middag sammen rundt spisebordet. Det er stadig viktig, men så skjønner jeg også nå, som det ikke er unger lengre, men ungdommer med mere og mere selvstendige liv, at vi tåler å vike fra rutinene en gang iblandt.
Denne lørdags middagen var helt perfekt!

I ettermiddag fant jeg noen store speil og en flott kommode som blei gitt bort på Facebook i Porsgrunn, så Maiken og jeg dro opp for å hente. Det var veldig fine ting, men kommoden på 1,5 meter og ikke noe tynt Ikea måtte ned fra 2. etasje og ut i bilen, helst uten skader. Jonathan gadd ikke bli med for å hjelpe, men heldigvis ikke redd for å bære, så vi fikk den etter mye jobb ut i bilen, men der blei en ripe på toppen, som sikkert kunne vært unngått, men det var tungt og vanskelig å få ordentlig takk.
Utfordringen nå bliver å få den inn på gamle rommet til Maiken da…. DET tror jeg ikke lar seg gjøre uten å ta den fra hverandre faktisk.

Graut er godt.

Jeg elsker grøt. Jeg tror jeg kunne ha levd på det og når ungene ikke er her, spiser jeg mye grøt, og supper.


Jeg koser meg faktisk med grøt. Havregrøt er et billig  og sunt måltid. Jeg kjøper Havregryn på Rema 1000 for der har de 2 poser Urkraft havregryn til 35kr og hvis jeg ikke har melk, bliver den laget bare på vann, men med litt ekstra salt for å gi litt mere smak.

Det er ikke alltid jeg har melk hjemme hvis ungene er hos faren sin, for jeg drikker ikke melk, det har jeg aldri gjort, for jeg får en sånn slimete fornemmelse i munnen, som jeg bare ikke takler og så lever jeg på sparebluss når ikke ungene er hjemme, for jeg trenger egentlig ikke så mye….

Jeg lager masse forskjellig syltetøy helt fra våren når syrinene står i blomst ( helt sykt undervurdert blomst, som ikke bare lukter godt, men også smaker godt) til høstens epler og pærer er klare, og disse bruker jeg til å toppe havregrøten min med og det tar den til helt nye høyder.

Nissegrøt, julegrøt, risgrøt, risengrynsgrøt… kjært barn har mange navn. Det kan jeg også spise hele året, men den må være tradisjon med smørklatt….. eller, det er faktisk ikke alltid jeg har smør heller🤭 men ihverfald kanel og sukker!!

Er ingenting bedre end en fløyelsmyk grøt med topping.

Smellet var større end hellet.

Jada det ble et lite smell, men ikke verre end jeg kan overleve om jeg spare litt.
3500kr er ikke så ille, men hadde nå håper det skulle gå andre veien.
Da får jeg leve litt sparsommelig med en håndfull nøtter som snack og ikke kaste noe.
I går sparte jeg på potetskrellet for å lage potetchips.
heiv de på en stekeplate med olivenolje og havsalt og tørket de i ovnen i en times tid ved 120 grader. Det blei kjempe godt og helt sikkert mye sunnere end all annet potetgull man får kjøpt i butikken.
Da får man brukt absolutt alt og grønnere kan man vel ikke leve.

Jeg synes jo det er gøy og når man ikke har allverden med penge er det en fin måte å kose seg på uten å ha dårlig samvittighet.
Heldigvis hadde jeg fyllt godt opp med basis varer og tørrvarer, så eneste jeg trenger å handle er ferskvarer som frukt, melk og kjøtt, men mine unger er jo fornøyde om de får kjøttdeig, som er på tilbud til 49:90 denne uka, så får handle litt godt med det akkurat nå.

Smell eller hell….

 

Her sitter jeg da på en tirsdag morgen og venter på smellet, som jeg så inderlig ikke håper, men dette er jo sjansespill da. Som å vinne i Lotto omtrent.

Jeg bliver nesten litt kvalm av å tenke på en smell, for jeg føler lissom ikke jeg har fortjent det, jeg som har jobbet ræva av meg det siste år.
prøvde å gå inn på skattekortet for å se om jeg kunne finne noen feil, men det bliver jo bare greskt det der og ikke lett og forstå hvor mye som skal stå som formuesskatt og hvordan man trekker sjømannsfradrag og så er der alle de andre unødvendige tall som jeg ikke har peiling på.
Jeg HÅPER at selvom jeg har tjent en del mere i 2023, skal det at jeg har sjømannsfradrag OG at jeg har hele fradraget på huset, skal det komme meg til gode, men jeg er veldig usikker😳 Når jeg har jobbet på Meny, har jeg alltid trekt 500-1000kr mere i måneden, bare for ikke å få baksmell, men det har jeg “glemt” på Fjordline, så her sitter jeg altså og glor på den skjermen til ingen verdens nytte.
Det hadde vært sykt deilig med litt igjen, for jeg opptjente jo ikke feriepenge på Fjordline, siden vi jobbet 14/14 og fikk lik lønn uansett.
Det er bare å stålsette seg og finne på noe husarbeide for å få tankene over på noe annet.

 

 

De beste morgener er disse.

Mine barn er de viktigste i hele livet mitt.
Når de er hos faren sin, kjeder jeg meg hjemme. Jeg bliver lat og får lissom ikke motivasjon til å gjøre ting. Jeg må faktisk tvinge meg ut av senga og så bruker jeg flere timer på å komme i gang med et eller annet.

Når barna er her, er hele livet mitt her. Akkurat her og nå og jeg vil ikke ønske det noe annerledes.

De 2 her følges gjerne til skolen og jeg står alltid og vinker fra vinduet. Idag så det deilig ut med som og blå himmel, så jeg gikk ut på verandaen for å vinke de av gårde . Jeg setter så pris på den lille tingen, som for meg er kjærlighet og jeg vet at de har vokst seg til å skjønne at uansett hvor irriterende den lille gesten kan være, så symboliserer den ren kjærlighet, og jeg står opp med de, laget frokost og nisteboks, kun fordi jeg har lyst og fordi jeg vet at det er de små tingene som gjør de til de vidunderlige barna mine de er❤️

I dag har jeg lyst til å gjøre masse, motivasjonen er på plass, så da er det bare å komme igang.
Har bestemt meg for at den veggen i trappa skal få veggfornyer…. tror jeg….. Det tar jo så alt for lang tid å skrape av de gamle restene, og jeg liker å gjøre ting litt lettvint for meg selv. Jeg har ikke tapetsert før da, men det kan vel ikke være så vanskelig….

Årets første bad, men våren lar vente på seg.

Noen gange må man gjøre ting man ikke har lyst til, bare for å gjøre det…

Jeg er absolutt ikke noen vinterbader, men igår dro jeg til en kamerat for å drikke en ettermiddags bobler, og det blei til badstue og så blei det faktisk 2 bad også.
Det var kaldt som pokker og jeg trodde hjertet skulle slutte å slå, men hvis man først bestemmer seg, er det bare få mindsettet på plass og ikke nøle. Etterpå var det faktisk en veldig deilig følelse.
Noen dager er det kjempe vår og sola stråler nedover oss og gir oss flere fregner i ansiktet.
De få tulipaner jeg har, titter forsiktig opp og tar til seg solens stråler de også.Disse er det eneste vårtegn jeg har så langt, men det holder for meg.


I helga har det vært kaldt igjen, frost om natta, men det kan vi jo risikerer å ha til langt ut i April…. det året jeg gikk gravid med Mathilde, var det snøstorm på 17. Mai, så den blei ikke så lang det året.

Jeg håper virkelig våren kommer på ordentlig veldig snart🙏

Feiler og lære hele tiden.

Altså, jeg prøver stadig på noe nytt og det er absolutt ikke alt som funker sånn som jeg har tenkt.
Siste prosjektet mitt er å male kjøkkenskaps dørene, for de er ganske stygge og jeg har lyst å freshe litt opp, siden en full renovasjon er litt lengre frem i tid sånn pengemessig ihverfald.

Kalkmaling var veldig populært for noen år siden og jeg tenkte at det kunne være kult, siden jeg fikk kjøpt en billig spann med grå kalkmaling, som i hodet mitt skulle gjøre seg bra på kjøkkenet mitt.

Jeg skrudde ned, vasket pusset og begynte å male….

Etter bare den ene døren, hvor jeg ikke fikk den malingen til å ligge jevnt på, stoppet jeg heldigvis opp og tydde til en oppussings Facebook gruppe jeg er med i, for å spørre om råd og veiledning.
Det som kan være ganske frustrerende med disse grupper, er at absolutt alle har forskjellige meninger og måter, så det er ikke alltid man bliver så veldig klok. Men denne gangen var flesteparten faktisk enige i at kalkmaling ikke har noe å gjøre på kjøkkenskaps dører, siden den ikke tåler sprut og vann og vasking, og da måtte du eventuelt pusset og lakket over og når du pusser kalkmaling, mister du jo den rustikke effekten den skal gi.
Så da feilet jeg der og det var bare å vaske den døren igjen, og da jeg gjorde det, skjønte jeg jo hva de mente, for selvom malingen hadde tørket før jeg fikk begynt å vaske, var det jo superlett å vaske vekk. Jeg tenkte at nå hadde jeg ødelagt den døren, men niksen, den var like fin etterpå.

Det jeg da gjorde, var å ringe en fyr jeg fikk anbefalt, til å komme å gi meg et tilbud på å spraymale de. Før jeg takker ja, skal jeg ned å se på naboens kjøkken, for på årets første løpetur her i ettermiddag, fortalte hun at de hadde gjort det selv og det hadde ikke vært kjempemye jobb.
kanskje om jeg bare bruker riktig maling, kan jeg få det til likevel.

Tulipan metaforen min

Tulipaner er virkelig tegn på vår. I hagen har de  begynt å poppe opp av jorden – de få tulipaner jeg har i hagen da.

Denne flotte buketten fikk jeg av en god kamerat som var på besøk om fredagen. Så jeg får faktisk blomster engang ibland, bare ikke på Valentines dag🤷‍♀️

Jeg lot stearinlyset stå litt for tett på og ene blomsten blei litt svidd, men den står stadig like rak og stolt som de andre.
Tanken slog meg, at den vakre hvite blomsten, er min metafor. Ikke at jeg er vakker, men at et brent menneske kan gå like stolt og rakrygget gjennom livet, for det nytter ingenting å bøye hodet og visne, det beste man kan gjøre når man har vært langt nede, er å rette ryggen, ta på makeup, sine beste klær og stråle om kapp med sola.
Denne vakre metaforen min, viser meg at skjønnhet ikke bliver borte fordi man har fått et lite brannsår, skjønnheten er der fortsatt, selvom man er brent og har hat det vondt.
Av og til krever det litt ekstra og skinne igjen, og ulik denne flotte tulipan, som til slutt må gi etter for naturens gang fordi den har fått tatt fra seg roten sin, fotfestet sitt og derfor må visne og dø om en liten stund, skal jeg leve. Leve mitt beste liv og skinne om kapp med solen, for selvom jeg er brent, er jeg ikke klippet av på midten. Jeg er stadig hele meg og har et langt liv å skinne i.

 

 

Stadig arbeidsledig, men sola skinner.

Uken starter med strålende sol faktisk.

Jeg overveide et øyeblikk å sette meg ut på verandaen med kaffen min, men den var stadig våt og det er litt kaldt enda, så blei inne med God morgen Norge og solstrålene som varmer gjennom vinduet.
Ny uke, nye muligheter sier de…. denne uken føler jeg ikke helt på de muligheter, for jeg har bare utsikt til 4 timer med jobb.
Jeg søker og søker og søker og bliver “lovet” jobb, men så sklir det ut i sandet, og ting tar veldig lang tid.
Det lover i grunn ikke godt, når man er på intervju og det går en måned før man høre fra de igjen etter å ha ringt et par gange uten å få svar. Plutselig ringes det igjen og nytt møte skjer med beskjed om at de vil ha med meg på laget og jeg skal motta en Mail samme kveld med betingelser. Denne bliver aldri mottat, så når en uke har gått, sender jeg mailadressen på nytt med beskjed om at jeg kanskje har skrevet den feil første gang….. man KAN jo bomme på en bokstav eller et tegn på disse små tastene.
Fikk tilbakemelding og takk, men ikke fått den mailen enda.
Ta hintet kan man jo da si, men jeg synes ikke det er helt fair heller, for hintet har hele tiden vært, at jeg skulle være med på laget, uten at jeg har masa, men fordi andre har anbefalt at jeg kan være en bra ressurs og det var absolutt interessert, men det dabber litt av med en slik uproff fremgangsmåte.
Da har jeg gått videre og sendt enda flere søknader og plutselig faller alt på plass.

Det er litt nervepirrende å gå sånn og det kan gå litt på motivasjonen også, for man får lissom ikke det helt store kicket av å ikke få landet en jobb, og det går ut over motivasjonen til å gjøre noe hjemme også… man må lissom dra seg igang på morran og sette på masken som ser ut som alt er greit mens man kjenner på litt på frustrasjonen.

Vask håret med matvarer føljetong

Et par dage med hår som luktet av kokos og honning og som var tungt og oljete, holdt for meg, så på tide å prøve den bakepulvervask.

Etter en god gang børsting for å skille hårstråene, endte jeg opp med hår en halv meter ut fra hodet og like oljete hender som håret var.

Det jeg hadde glemt, var den kjemiske reaksjonen når man blander vand i bakepulver, så jeg hadde jo bakepulver ut over hele kjøkkenet, så før jeg fikk det i håret, hadde jeg fått vasket kjøkkenet også👌

Jeg er ikke sikker på jeg er fornøyd med dette resultat heller…..det lukter ikke kokos og jeg får ikke oljete hender av å ta på det, men det er stadig slapt og ser lissom vått ut, uten å være det.
Har en gammel klassevenninne, som leste mitt forrige innlegg, og hun skrev at hun brukte natron og at DET funket på krøllene hennes. Javel!! Da bliver det et nytt forsøk med Natron om noen dager.