Nope, det er ikke alltid like lett.
Ikke å være den nye heller, selvom det er noe jeg bekymrer meg veldig lite for.
Men når man jobber med en ( eller har opplæring da) som er Queen of the boat, og superflink – har vist nok jobbet for en sånn kjendis konditor i Oslo, og nei- det er ikke Pascal.
Hun er supersøt og når jeg da driter meg ut på opplæring, med å ikke piske marengsen lenge nok, så den ikke bliver glatt, men alt for porøs og hard på samme tid faktisk, da føler jeg meg som en liten unge, som kom for seint hjem til middag.
Det er jo bare sånn som skjer, men det er ganske kjedelig, og selvtilliten kan fort få et lite knekk da, så det gjelder om å holde tunga rett i munnen, for ikke å gå i den fellen.
Det å skulle bevise hva man er verdt, et slitsomt i seg selv, og enda mere slitsomt er det, når noen ser over skuldrene dine for å bedømme deg, selvom jeg egentlig ikke føler at jeg bliver sett over skuldrer, men på en eller annen måte føler jeg, at jeg burde ha kunne mye mere.
Jeg kan ganske mye, men jeg kan ikke alt i hodet, og det som er, er at alle gjør ting forskjellig, og jeg skal lære helt nye oppskrifter og rutiner, samtidig som man skal prøve å bygge nye relasjoner med nye kollegaer.
Det er ingen lett jobb å være den nye og skulle bli bedømt av den ene og den andre, og selvom man ikke bliver bedømt på hva du leverer av produkter, bliver man bedømt på utseende og væremåte, så hvis man skal overleve denne verden, må man gi litt faen og bare gønne på og gjøre så godt man kan.
Bilde er fra stormen vi seiler over idag. Vi har vært veldig heldige og hat flatt vann helt til idag. Det har ikke vært så ille i byssa egentlig, men det har ikke gått så mye mat ut til middag, og det merket man godt.
