Uken starter med strålende sol faktisk.
Jeg overveide et øyeblikk å sette meg ut på verandaen med kaffen min, men den var stadig våt og det er litt kaldt enda, så blei inne med God morgen Norge og solstrålene som varmer gjennom vinduet.
Ny uke, nye muligheter sier de…. denne uken føler jeg ikke helt på de muligheter, for jeg har bare utsikt til 4 timer med jobb.
Jeg søker og søker og søker og bliver “lovet” jobb, men så sklir det ut i sandet, og ting tar veldig lang tid.
Det lover i grunn ikke godt, når man er på intervju og det går en måned før man høre fra de igjen etter å ha ringt et par gange uten å få svar. Plutselig ringes det igjen og nytt møte skjer med beskjed om at de vil ha med meg på laget og jeg skal motta en Mail samme kveld med betingelser. Denne bliver aldri mottat, så når en uke har gått, sender jeg mailadressen på nytt med beskjed om at jeg kanskje har skrevet den feil første gang….. man KAN jo bomme på en bokstav eller et tegn på disse små tastene.
Fikk tilbakemelding og takk, men ikke fått den mailen enda.
Ta hintet kan man jo da si, men jeg synes ikke det er helt fair heller, for hintet har hele tiden vært, at jeg skulle være med på laget, uten at jeg har masa, men fordi andre har anbefalt at jeg kan være en bra ressurs og det var absolutt interessert, men det dabber litt av med en slik uproff fremgangsmåte.
Da har jeg gått videre og sendt enda flere søknader og plutselig faller alt på plass.
Det er litt nervepirrende å gå sånn og det kan gå litt på motivasjonen også, for man får lissom ikke det helt store kicket av å ikke få landet en jobb, og det går ut over motivasjonen til å gjøre noe hjemme også… man må lissom dra seg igang på morran og sette på masken som ser ut som alt er greit mens man kjenner på litt på frustrasjonen.