Akkurat denne stien førte meg til Torghatten i Brønnøysund i går. Den er bygget av Litauere visst nokk og selvsagt lagt for hånd. Fikk ikke helt med meg historien bak, men der var en historie!
Denne stien er bare en av livets mange stier, som føre oss hit og dit, og som oftes er stier laget av folk som har tråkket de før oss. Folk som har vært på vei ditt vi er på vei nå. Folk som er nysgerrig på å finne ut hvor nettopp denne sti føre hen.
Jeg har fulgt mange stier, tatt avstikkere og nesten gått meg vill, men har heldigvis alltid klart å komme meg tilbake på stien, selvom det ikke var der jeg forlot den. Noen gange har jeg kommet ut langt bakover fra der jeg forlot den og noen gange har jeg kommet ut mye lengre fremme end jeg trodde. Det har hendt at jeg har kommet ut akkurat der jeg forlot stien også, hverken bak eller lengre fremme, men akkurat på samme sted.
Jeg er ikke sikker på hva som er best….å bli satt tilbake, gå fremover eller å  være på stedet hvil, men alt har sin mening er der noen som sier.
Å forlate stien og finne tilbake mye lengre nede end da man forlot den, kan være sjansen til å oppleve eller gjøre ting på nytt, men det kan også være ganske frustrerende, da man må bruke enda lengre tid på å komme dit man hadde tenkt. Å komme ut mye lengre fremme er jo ganske deilig, for da kommer man fortere frem, men man kan ha gått glip av ganske mye, så kanskje det beste er å komme ut på stien akkurat der man forlot den, for da har man ikke gått glipp av noe, man har bare utforsket enda litt til før man går videre. Man har kanskje brukt litt lengre tid, men ikke blitt satt tilbake, og man har ikke gått glipp av alt det vakre som kan finnes på den stien du velger å gå.

Vel, det var mine tanker på en kveld hvor jeg ikke får sove.
Nå er det bare 4 dager igjen og jeg merker at det tære på energien nå, og motivasjonen.
Gleder meg veldig til å komme hjem nå.