Endelig fri etter 18 lange dager med mye juling og plaster og svette.
kommer alltid hjem med kroppen full av blåmerker, men det er sånn livet i kabyssen er.

dette er igrunn det største jeg har kommet hjem med, men bedre å la en varm tralle gå i beinet når den først løper løpsk, end å skade hender og ansikt🤷‍♀️

Vi dro rett til Oslo på mandags morran hvor vi har leid en Airbnb leilighet oppa for Sinsenkrysset på Grefsen. Dagene bliver brukt til shopping og avkobling.
Vi hadde en liten krise før vi kom oss avgårde, for jeg har et par barn som ikke klare å enes. Den ene terger den andre og det eskalerer til de grader at jeg til slutt eksploderer og så bliver Minsten lei seg, og jeg har bare ikke lyst å dra med unger som ikke kan klare å dra på tur og ha det koselig sammen. Hva er greia med det? Er det virkelig vanlig at søsken ikke skal kunne enes?

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Ihvertfald var det rett før vi ikke kom lengre end til Porsgrunn og da tror jeg de skjønte at nå var det nokk.

Det er ikke bare å være på tur med 3 forskjellige teenagere og jeg bliver så sliten i hodet av konstant klaging og terging og utakknemlighet og så hjelper det ikke at det er første fridagen min etter 18 dagers intens jobbing. Vi kom nu inn og fikk tatt den tradisjonelle selfien, som var drittkleint å gjøre foran så mange mennesker som var på Karl Johan, ihverfald i eldsten sine øyne.

som forøvrig hadde bursdag også🎉  Det blei feiring på et vis med middag ute og kos med Min veldig gode venn Bernt som kom og mødte oss, men Maiken hadde migrene og det var jo ikke riktig restaurant vi hadde valgt og ingenting var igrunn som hun hadde tenkt, men hun skjønte at hun kanskje hadde vært med til å påvirke stemningen litt selv. Når man starter dagen med å stresse og gjøre det utrivelig, er det vanskelig å få det rettet opp igjen.

en som ikke klarte å vente med gavene 😅