Nå har jeg vært ute i 11 dager og har 7 igjen. Har byttet 4 dager med bakeren på motsatt skift, så jeg får 4 dager fri i August…… men det hjelper ikke på humøret akkurat nå, for nå er jeg sliten og lei av å aldri komme i mål. Det er egentlig helt umulig å komme i mål, for selvom jeg jobber13 timer om dagen, er det ikke nok med fulle avganger og sommerferie.
Eneste lille trøsten er mine korte daglige opphold i sola. Har oppdaget monkey Island, som er vårt eget lille solsted på taket av broen. Det er en liten misjon å komme opp dit med madrass, bok – som jeg aldri leser i deroppe da🤷♀️ vannflaske, håndkle og telefon selvfølgelig. Alt dette skal være med opp en smal trapp og en enda smalere bratt stige til taket. Det som er enda gøyere er å komme ned, for da går båten, siden jeg ligger så lenge som mulig, og det er indtil det bliver for kaldt, og det bliver det utpå sjøen når vinden uler rundt deg.
Men altså nedstigningen med madrass, håndkle, bok, mobil og vannflaske i frisk vind er sikkert et syn for de som måtte synes det er gøy å se på, for man må sørge for at ting ikke blåser bort, man må baklens ned stigen samtidig som man skal ha med seg alt pikpakket og man må holde med begge hender, samtidig som madrassen ikke skal fly avgårde…… men ned kommer man alltid.
Så om jeg har sovet lenge, som idag til kl 18 – hadde sikkert sovet lengre om ikke jeg hadde satt klokka for å rekke middag- da setter jeg meg ut på dekk ved lugaren min og spiser maten, isteden for å sitte inne. Fantastisk utsikt når vi ligger i havn i Strømstad.
Des mere sliten man bliver, des mere skader bliver der også. Lærte et nytt flott ord på kurs som er Fatiguè og som brukes på sjøen om trøtthet som føre til skader.
Blåmerker, kut, stikk som ruller sin egen vei og ting som flyr i gulvet og det er ting som skjer kun fordi man er sliten og har lite krefter igjen. Bra vi har blå plaster, så man lett kan se de om de skulle forsvinne en eller annen plass🤪
Og sånn kommer det til å bli hele sommeren🫣
