En ganske uforglemmelig helg er over og denne uken er halvveis over allerede.
Etter fredagskvelden med Jonathan som datt om og ambulanse og høyt adrenalin noen timer, var det min tur til å ha den vondeste natta jeg kan huske. Skikkelig dårlig med oppkast og diaré hele natta, som var så utrolig vond og fortvilende, at jeg tror jeg besvimte med hodet nede i doskålen😳 Ihverfald våknet jeg med hoven og blodig leppe og lurte på hvorfor jeg lå mellom veggen og doen.
Det er ikke noe godt å miste så fullstendig kontroll på kroppen og mens jeg lå der og prøvde å karve meg opp, tenkte jeg på at ungene heldigvis ikke hadde våknet og finne meg i den tilstand.
Maiken fikk jo helt panikk og blei ganske hysterisk når Jonathan datt i bakken, så jeg er gla at hun sover godt.
Det tar litt tid å komme seg, så heldige meg st jeg ikke har fått meg jobb enda😄
Noe positivt er der alltid om man leiter litt.
Regndråpene henger tungt i vinduet, men det skal bli bra utover dagen.
jeg gleder meg til det bliver ordentlig vår og jeg kan være ute.
Men først bliver jeg snart ferdig med den trappeoppgangen. Jeg har endelig landet hva jeg skal gjøre med den, om jeg får det til å gå opp da.
Denne tapeten fikk jeg av noen flotte naboer, men nå kommer puslespillet med å få klippet og satt sammen, så mønstret passer og det ser ut som en helhet…. jeg er ikke så tålmodig av meg, så jeg må virkelig ta meg selv i nakken og gjøre det beste jeg kan. Hvis ikke det bliver bra, kommer jeg til å irriterer meg over det😅
