Mamma brukte alltid Vanderbilt. Når hun skulle noe, dunster hele huset av Vanderbilt. Det stod faktisk nermest en sky av Vanderbilt etter mamma når hun skulle noe….
Jeg holdt på å vaske badet da jeg kom over denne lille flasken, som Maiken faktisk kjøpte på Normal fordi den luktet av mormor 
Jeg måtte ta av lokket og sniffe inn lukta og straks blei jeg tatt tilbake til en dunst av Vanderbilt og lyden av hæler på tregulv og mamma på vei til losjen eller en fest med pappa.
Sånne flashback får det alltid til å rumle litt trist i magen og den tanken at man ikke har foreldre lengre er ganske brutal egentlig.
Det går lengre imellom tristheten nå, men når flashbacken kommer slår den hardt, spesielt når det er en sånn man kan spraye helt inn i sjelen og som kan tas og føles på.
Dette er faktisk mamma sitt Vanderbilt…. jeg tok det med meg da vi ryddet huset. Det er rart hva man tar med seg og hva man relaterer til, men dette er det nærmeste jeg kan komme mamma igrunn.
Mormor også brukte Vanderbilt faktisk, så det har gått litt i generasjon, selvom det ikke er min duft skal jeg ha de med meg.
Dufter er så knytt opp mot minner, det kan bli sterkt. Fine minner er gode og ha, sjøl om det er trist når en ikke lengre kan klemme de en var glade i og fortsatt er. Det er god duft og veldig søt.
Det er helt sant og minner kan heldigvis ingen ta fra oss