Da kan roen virkelig senke seg, for nå er julemaset over for denne gang og ikke noe å stresse for lengre.
Her er hverken kalenderlyset eller adventslysene brent ned, men juleaften kom like fort for det.
I år har jeg ikke stresset eller hat et eneste sammenbrudd og jeg har rekke alt og det jeg ikke rakk ( når jeg skal tenke på hva jeg ikke rakk, finner jeg egentlig ikke noe heller…) har ikke stresset meg.
I sånne situasjoner, hvor jeg gjerne vil ha alt perfekt, kan det blive ganske hett rundt meg og da går det ut over de som er i nærheten også. Barna får kjeft for at de ikke gjør det de skal, mannen ( den jeg ikke har) får kjeft, jeg klarer ikke å tenke helt klart og det perfekte bliver kaos isteden. Nå tror jeg at jeg har lært det, for i år hadde jeg ingen sammenbrudd, ingen fikk kjeft og julefreden senket seg.
Disse var min julegave i år, sent av julemannen helt fra Singapore opp til meg og endelig er vi gjenforenet. Det er mine beste venner fra da vi bodde i Singapore og nå er de flyttet til Norge for å starte et helt nytt kapittel. De landet på onsdagen med bare koffertene sine, og det var helt naturlig at de skulle feire jul med oss. Ikke hadde de klær til å pynte seg eller julegaver til hverandre, bortsett fra de jeg handlet til minstejenta for de, og de hadde ikke peiling på hva det innebar og feire Norsk jul.
jeg lå etter skjema da de kom selvfølgelig, men når de kom som de var, i strikkegensere og ingen finstas, hadde jeg heller ikke det å stresse over, for da beholdt jeg olabuksa på og byttet til en bluse etter matlagingen bare. Det var en helt annen dimensjon av avslappet jul.
De fikk servert ribbe og and med diverse tilbehør, mamma sine kremmerhus med krem og riskrem, en god blanding av Norske og Danske juletradisjoner.
Det var den beste jul på mange mange år.
