NÅ har jeg godt nok lyst å hjem.
sliten i hodet og litt sånn fyllesyk følelse etter mangel av søvn.

Savner unger som ler, synger og krangler.
Savner å åpne døren til et rom og se  jentene i sin egen lille fortrolige verden. Savner synet av sammenhold  som får et mammahjertet til å eksploderer. For bare litt over et år siden, var dette scenario helt utenkelig.
savner rotet og kaoset som allerhelst hersker hos oss.

Uansett hvor frustrert jeg kan være til tider over kaoset vårt, er det akkurat det kaos jeg savner å komme hjem til nå.

Bare 4 dager igjen til jeg er der. Gleder meg så syk.