Det er ikke lett å gjøre alt helt etter boka hele tiden, og selvom jeg prøver å ikke nevne personer her, gjør jeg det likevel, når der er noe jeg synes er veldig bra eller verdt å skryte av.
Det er mye jeg kunne ha skrivd om og nevnt navne, som ikke de navngitte ville ha likt, selvom de ville visst at det var sannt, men vi er nå sånn laget at vi ikke liker å ta inn over oss negative ting, og jeg har en moral ( moralen min er absolutt ikke like standhaftig på alt, og jeg gjør ting som moralen min sier er feil, men som jeg velger å gjøre likevel🤷‍♀️) som sier, at man ikke bør henge ut folk offentlig.

Men altså, til frokost idag blei jeg plutselig kalt inn på kontoret til Hotell sjef og F&b manager….. 1. dagen på jobb og jeg bliver kalt inn på teppet! Da bliver man lagt merke til🫣

jeg har da kommet til å navngi min mottørn, og folk ombord, hadde reagert på måten jeg var omtalt henne….for det første er det litt morsomt at folk snoker meg opp på sosiale medier, for jeg er bare venn på Face med de 2 andre som jobber i konditoriet… og jeg tror ikke at man tilfeldigvis finner bloggen min uten å snoke…. denne blogg arenaen virker ikke som den går viralt akkurat, og det gjør ikke bloggen min heller. Så noen har snoket og finne dette innlegget fra siste tur, og meldt det inn til høyere makter, fordi de synes det var negativt ladet. Jeg måtte jo le litt og fikk forklart at dette var i allerhøyeste grad ment med kjærlighet og respekt faktisk. Respekt for at hun er som hun er og respekt for kunnskapen hun sitter med.

Jeg synes det er toppers at folk er nysgjerrige på meg og hva jeg driver med på fritiden og jeg skriver en offentlig blogg, som alle kan lese om de vil, så om noen lurer på hvor smart jeg er, kan jeg ihverfald bekrefte at jeg er smartere end å skrive baktalelse og negative ting om min nærmeste kollega.
Jeg skriver med humor og glimt i øyet og prøver å være lite høytidelig – spesielt selvhøytidelig, men noen gange mislykkes man…. eller  misleses om man vil.

Fant egentlig ikke noen bilder som matchet dette innlegget, før jeg kom forbi bildene fra Abba museet i Stockholm, og dette var passe omtumlet og turbulent, akkurat som jeg ofte føler meg.