NÅ håper jeg at våren tar over landet, så vi kan få plantet ut og ordnet i Hagen.
Det er nå ikke alle vårens gleder som er like koselig, for man får litt klo i magen, når man kommer ut på en vakker solrik morgen, og bliver møtt av dette synet. Jeg vet det jo, men håper lissom at de stakkers tulipanene skal få lov å stå utsprunget i sin fulle prakt én gang.
Det blei ikke i år heller, selvom jeg hadde dratt potta så langt mot inngangsdøren jeg tenkte var nokk….
Tulipanløkene sanket jeg rundt om i Hagen, da de såvidt begynte å vise seg over jorden, nettopp for å prøve å unngå denne skjæpnen til de fine blomstene, men til ingen nytte🤷♀️
Disse små uskyldige dyrene, som jeg elsker å iaktta fra kjøkkenvinduet, er jeg ikke så begeistret for, når de river opp alt som finnes av løker og strør det rundt som om her har vært en veldig lokal orkan i løpet av natta.
Men det er altså naturens gleder, som må forenes med mine tulipaners privatliv.
Du trenger tulipaner i bur 🤪😎